Går fra Oslo til Trondheim

Seierstad lovet at dersom revygruppen Urbane Totninger klarte å selge mer enn 30.000 billetter til sommershowet ved Mjøsas bredd, skulle han gå pilegrimsleden fra Oslo til Nidaros.

– Hvor er du nå (tirsdag ettermiddag)?

– Jeg har akkurat passert kommunegrensa mellom Gjøvik og Lillehammer. Jeg ble møtt av varaordførerne i Gjøvik og Lillehammer.

– Hvordan har turen vært så langt?

– Det er jo en fantastisk opplevelse  å få lov til å gå denne distansen. Så langt har det gått ganske bra. Jeg har holdt et forholdsvis høyt tempo, så beina ble litt såre i starten. Ellers har det gått greit. Det er viktig at jeg ikke fokuserer på at det er langt til Trondheim, men på at jeg er heldig som får lov å gå dit. Jeg har gått cirka 20 mil av til sammen 64, og jeg har passert min egen kommune. Jeg må jo si at det var godt å sove i egen seng, men nå blir det noen dager der jeg har tenkt å gå til Trondheim uten stopp. Jeg har med sovepose, og i starten hadde jeg også med telt. Jeg lå på Krokskogen i Bærum i telt, men måtte redusere vekta, så teltet er borte.

– Hvor skal du sove?

– Det er bra med gapahuker på turen, og så er det jo pilegrimsovernattinger langs veien. Hvis det blir dårlig vær, har jeg tenkt på komme meg inn. Jeg har med mat på turen, koker litt vann og heller opp i turposen. Jeg har flott lapskaus og gryterett, en allsidig og god kost.

– Hvorfor pilegrimsferd til Nidaros?

– I utgangspunktet var det et veddemål, men jeg har også hatt lyst til å gå gjennom fylket mitt. Til høsten skal jeg slutte som ordfører. Jeg vil ta denne reisen og tenke over de 24 årene jeg har vært politiker. Det er greit å få en overgang til sivilt liv.

– Hva har du lært på turen?

– Som ordfører og politiker har jeg lært at jeg må være tålmodig for å få til noe. Når jeg skal gå til Trondheim, må jeg ha med disse egenskapene. Jeg må tenke på hva slags positivitet som ligger der fremme. Det skal være lystbetont og moro.

– Hvilke samtaler har du med deg selv?

– Jeg går inn i en form for boble, slik som skiløpere og idrettsutøvere. Jeg tenker hva livet mitt er nå, og hva som har vært med på å prege det til nå. Jeg tror det er viktig, nå som jeg er i ferd med å gå ut av en jobb der jeg ofte blir spurt om å mene noe og være der folk har behov for å treffe meg. Nå kan jeg treffe meg selv litt. Jeg har hatt veldig mange treffpunkt med folk, men nå må jeg hilse litt på meg selv og kanskje se familien mer.

– Det angrer ikke du på at du var så bråkjekk i fjor, eventuelt at du ikke la lista på for eksempel 50.000?

– Nei, jeg tror jeg la lista slik at jeg kanskje hadde en mulighet til å gå. Jeg ville ikke slippe unna, fordi jeg trodde en slik tur ville være bra for meg. Dette er en vandring gjennom et fantastisk kulturlandskap og en fordypning i egen tilværelse. Og så treffer jeg mange folk. På Hadeland var det en dame på 90 år som ba meg på middag – helt spontant. Jeg tenkte at du verden, vi har det utrolig bra i Norge.

– Forrige gang du tapte et veddemål måtte du tatovere deg. Hva er best av tatovering og pilegrimsferd?

– Begge er varige minner, men det går ikke an å sammenlikne. Jeg er jo veldig stolt av min egen kommune, og det blir rart å komme på gamlehjemmet med kommunevåpenet. Men det blir en ytre faktor, mens denne reisen blir mer en indre faktor.

– Hvilke planer har du ellers for ferien?

– Dette er ferien. Jeg har aldri hatt så lang ferie før.

– Hvor tilgjengelig er du i ferien?

– Jeg er tilgjengelig og legger ut litt stoff på Facebook hver dag.

– Hvilken lektyre vil du anbefale i sommer?

– En bok jeg leste i påsken som heter «100-åringen som klatret ut av vinduet og forsvant».

– Den passer godt til deg!

– Ja, den sier meg at alder er noe vi har for at noen skal ha litt styr på deg, men du verden hvor mange muligheter du har når du er 100 år. Jeg lo godt – den er fornøyelig!