Fotograf: Tone Haganäs
Fotograf: Tone Haganäs
Denne artikkelen er over ett år gammel. Den kan inneholde utdatert informasjon.

Har tro på at reformen gir bedre tjenester

Nesten fire av ti rådmenn mener bedre tjenester er den største gevinsten kommunene vil oppnå med kommunereformen. Tjøme-rådmann Christine Norum er blant dem som har troen. – Men tempoet må opp og regjeringen må ta mer styring, mener hun.

Kommunal-Rapport.no har stilt rådmennene flere spørsmål både om kommunereformen og egne arbeidsvilkår i vår årlige rådmannsundersøkelse.

På spørsmål om hva som vil være den største gevinsten ved en kommunereform i Norge, oppgir nesten fire av ti av dem som har svart bedre tjenester:

 Bedre tjenester38 %
 Mer effektiv kommunesektor (billigere i drift)21 %
 Lettere å rekruttere fagpersonell15 %
 Færre lokalpolitikere1 %
 Bedre kommuneøkonomi3 %
 Ingen gevinster7 %
 Vet ikke/vil ikke svare3 %
Annet11 %

Ser fram til større fagmiljøer

Større fagmiljøer med bredere kompetanse. Det er blant begrunnelsene som går igjen, blant rådmennene som peker ut bedre tjenester som den viktigste gevinsten for kommunereformen:

«Jeg tror tjenestene blir bedre fordi de blir mer robuste. En større kommune har større fagmiljøer å spille på noe som gir stabilitet og muligheter for utvikling» (Hugo Thode Hansen, rådmann i Harstad)

«Større fagmiljø er ikke bare viktig, men avgjørende for Stokke på flere områder» (Lars Joakim Tveit, rådmann i Stokke)

«Gjennomgående er det muligheten til å utvikle og forbedre tjenestene som representerer gevinsten i en større organisasjon.  Det forutsetter imidlertid at det legges til rette; det finnes grenser for hva som er rasjonelt/effektivt og det er ikke automatisk noe fasitsvar». (Hans-Petter Christensen, rådmann i Lier)

«Bedre tjenester ved at en får et større fagmiljø». (Magne Pettersen, rådmann i Vefsn)

Når det gjelder nytten av store fagmiljøer, har rådmann i Rana, Robert Pettersen en litt annen innfallsvinkel:

«Fordelen med kommunesammenslåing er etter mitt syn størst for de mindre kommunene som ev. slås sammen med Rana. De mindre kommunene mangler i større grad kompetanse og kapasitet til å håndtere mer komplekse oppgaver», skriver han.

Mangler kommuneadvokat – betjener 35.000

Rådmann i “sommerkommunen” Tjøme Christine Norum er også blant dem som mener bedre tjenester vil være reformens største gevinst. Kommunen har drøyt 5.000 innbyggere, men flere ganger så mange gjester om sommeren.

– I en liten kommunen blir det en del medarbeidere som har veldig ulike oppgaver, uten anledning til å spesialisere seg på oppgaver. De gjør 20 prosent av x og 80 prosent av y, sier Norum.

Mangel på kommuneadvokat er et problem hun håper å kunne få løst i en ny storkommune.

– Vi har rundt 30.000 gjester her om sommeren, og vi har flere hytter enn vi har hus. Kan du tenke deg hvordan det er, uten å ha en kommuneadvokat?

Kommunen er nemlig for liten til å kunne ha kompetansen som kreves av en advokat, på fast basis.

– Vi trenger spesialisert juridisk kompetanse på flere ulike felt, kompetanse som du ikke finner hos én advokat. Vi trenger spisskompetanse på opplæringsloven, plan- og bygningsloven, helselovgiving, også videre. Dette er tjenester vi i dag må kjøpe fra gang til gang, og som vi betaler dyrt for.

– I en storkommune kan man i stedet bygge opp et advokatmiljø, som besitter kompetanse på de mest sentrale områdene for en ny storkommune.

Venter utålmodig på reformen

Tjøme-rådmannen ønsker altså kommunereformen velkommen, men medgir samtidig at alt utredningsarbeidet påfører organisasjonen belastning over tid. I Kommunal Rapports spørreundersøkelse skriver hun at hun ønsker “at storting og regjering tar beslutninger og at tempoet må opp”.

- Med det mener jeg at dersom kjøreplanen om at reformen er ferdig i 2020, ja, da har vi holdt på i seks år med utredninger. Vi merker at folk blir slitne av ikke å vite hvordan ting blir.

– Hos oss har vi også eksempler på folk som sier de ikke gidder mer, og heller søker seg videre til større miljøer. For meg så er det et ganske alvorlig signal.

Organisatoriske endringer rådmannen gjerne skulle gjennomført i kommunen har hun satt på vent, i påvente av endelige avklaringer om hva reform innebærer for kommunen.

– Sandefjord kommer til å oppstår som storkommune i 2017, og det er takket være proaktive lokalpolitikere. Vi ligger ikke an til å bli så fort ferdig med reformen, og det synes jeg er veldig trist, sier rådmannen. Hun mener regjering og storting burde hatt mot til å gjennomføre reformen med mer pisk, enn gulrot.

– Rett og slett gjøre som i Danmark, og gjennomføre reformen etter noen forhåndsdefinerte kriterier motivert ut fra å skape robuster kommuner som står seg 50 år fram i tid. I stedet for å kjøre frivillighetslinja så langt, det tror jeg rett og slett ikke er klokt.

Få tror bedre rekruttering blir største effekt

Av de 149 rådmennene som har svart på undersøkelsen (svarprosent: 35) er det bare 15 prosent som mener at den største positive effekten av reformen vil være at det blir lettere å rekruttere fagpersonell. Bare 7 prosent av rådmennene mener også at det ikke vil være noen gevinster ved en kommunereform.