Her er rådmennenes favorittoppgaver
Større ansvar for arealplanlegging, miljø og landbruk og kultur står øverst på rådmennenes liste over oppgaver kommunene bør få ved endringer i kommunestrukturen.
Men den oppgaven aller flest rådmenn mener kommunen bør ha, er skatteinnkreving. Rett før sommerferien stemte stortingsflertallet ned regjeringens forslag om å overføre denne oppgaven fra kemnerne til staten. Den ble reddet, men er fortsatt under press.
I vår undersøkelse har vi bedt rådmennene velge hvilke oppgaver de mener kommunene bør ha etter en strukturreform. De har kunnet velge flere av de 13 oppgavene som er blitt behandlet av Stortinget, og i snitt har hver rådmann valgt 6–7 oppgaver. Noen har valgt ikke å svare på hvilke oppgaver de ønsker.
Flere rådmenn deler synet til Tor Langvold i Bjugn:
– Det er vanskelig å svare på dette spørsmålet uavhengig av størrelsen på den nye kommunen og om vi får et folkevalgt regionalt nivå, skriver han i sin kommentar, men velger likevel noen ønskeoppgaver.
Flere rådmenn understreker at de mener kommunereformen er nødvendig også uten nye oppgaver.
– Det viktige med reformen er betre å kunne håndtere dagens oppgåveportefølgje. Kva nye oppgaver vi skal ta på oss er underordnet og avhengig av kor store kommunene blir, mener Ole John Østenstad i Førde.
Ønsker nye oppgaver
Slik rangerer rådmennene de nye oppgavene:
- Skatteinnkreving (inntil videre hos kommunene) – 70 % av rådmennene ønsker denne oppgaven
- Arealplanlegging (fylke/stat) 66 %
- Kultur (staten/fylkesmannen) 66 %
- Miljø og landbruk (staten/fylkesmannen) 64 %
- Regional næringspolitikk (fylket) 57 %
- Tannhelse (fylket) 54 %
- Hele barnevernet (fra staten) 52 %
- Rehabilitering (fylket) 50 %
- Oppgaver fra Nav (staten) 46 %
- Videregående skole (fra fylkeskommunen) 38 %
- Rusomsorg (staten) 36 %
- Psykisk helse (staten) 33 %
- Veier og kollektivtrafikk (fylket) 18 %
Åtte av oppgavene er ønsket av et flertall blant rådmennene i undersøkelsen. Et stort flertall ønsker økt myndighet på bekostning av staten innenfor arealplanlegging og miljø og landbruk. Dette ønsket kjenner vi igjen fra liknende undersøkelser blant ordførere og lokalpolitikere. Da Stortinget behandlet oppgavemeldingen i begynnelsen av juni, ble det vedtatt flere endringer på dette området. Plan- og bygningsloven skal forenkles, og kommunene skal få ansvar for forvaltning av utmark og utvalgte kulturlandskap. Stortinget ba også regjeringen vurdere hvordan fylkesmennenes myndighet i dispensasjonssaker kan begrenses.
Lite lystne på videregående
Det er et mindretall som vil ha de to oppgavene det har vært mest debatt om: Videregående opplæring og kollektivtransport. Her vedtok Stortinget at videregående opplæring fortsatt skal ligge på regionalt nivå, med mulighet for forsøk med kommunalt ansvar, slik det også er i dag. Kollektivtransport kan overføres til større kommuner, dersom de samarbeider med resten av regionen om et helhetlig tilbud.
Rådmennene er også skeptiske til å overta rusomsorg og psykisk helse. Stortinget vedtok en forsøksordning som innebærer at kommuner med tilstrekkelig kapasitet og kompetanse kan få ansvaret for distriktspsykiatriske sentre. Men Harald Danielsen i Arendal tilhører dem som vil ha disse krevende oppgavene.
– Kommunene bør først og fremst få et større helhetlig ansvar for alt av personrettete tjenester. De vanskeligste og mest krevende oppgavene havner allerede hos kommunen enten det gjelder rus, psykiatri, barnevern eller rehabilitering. Bare de helt spesialiserte tjenestene bør være igjen i andrelinjen, skriver han i sin kommentar.
Undersøkelsen
Kommunal-Rapport.no har i juli gjennomført en undersøkelse blant alle landets rådmenn.
Denne uka vil vi publisere en serie saker basert på svarene.
151 rådmenn har svart på undersøkelsen. Det er en svarprosent på 35.
Svarene er nasjonalt representative ut fra kommunestørrelse og geografi. Kommuner med over 50.000 innbyggere er marginalt underrepresentert. Kommuner i Akershus og Buskerud er litt underrepresentert, mens kommuner i Sør-Trøndelag, Nordland og Aust-Agder er litt overrepresentert.
Stortingets vedtak om oppgaver
Da Stortinget behandlet oppgavemeldingen i juni, vedtok de at følgende oppgaver bør flyttes eller bli vurdert flyttet til større kommuner:
- Kollektivtransport
- Tannhelse
- Økt ansvar for rehabilitering (utrede)
- Forsøk distriktspsykiatriske sentre
- Forsøk utvidet ansvar for barnevern
- Tilskuddsordning til etablering i egen bolig
- Tilskudd til frivilligsentraler
Oppgaver som vurderes i egne prosesser:
- Økt ansvar for barnevern
- Nye oppgaver i meldingen om primærhelsetjenesten
- Pasienttransport for primærhelsetjenesten til kommunene
- Politioppgaver: Pass, forliksrådene, løse og farlige hunder, godkjenne brukthandlere, hittegods
- Overføre/omklassifisere ansvaret for dagens fylkesveier
- Tilskudd til veibygging og drift med taubane i skogbruket
- Tilskudd til tiltak i beiteområder
Økt myndighet:
- Forenkling av plan- og bygningsloven
- Motorferdsel i utmark (snøskuterløyper)
- Fastsette forbudssoner for vannskutere
- Konsesjonsmyndighet små vannkraftverk
- Ansvar for utmarksforvaltningen
- Fastsette jakttider for enkelte arter
- Forvaltning av små verneområder
- Utslippstillatelser for grønnsakvaskerier
- Støy fra motorsportsbaner, skytebaner og vindmøller
- Idrettsfunksjonell forhåndsgodkjenning av svømmehaller
- Forvaltningen av utvalgte kulturlandskap
- Borgerlig vigsel og notarialforretninger
Forslag fra Stortinget:
- Ber regjeringen foreslå bedre samordning av statlig og kommunal del av Nav
- Økt kommunalt selvstyre i skiltpolitikken
- Økt kommunalt selvstyre med fastsetting av skrivemåte og navn
- Ansvaret for finansiering av skoleskyss for grunnskoleelever
I tillegg vedtok Stortinget at større regioner skal få oppgaver fra staten innenfor landbruk, miljø, forsking, integrering, kulturminner og fylkesveier. Regjeringen skal komme med konkrete forslag neste vår.