– Begge forsøksordningene er veldig gode. Dette vil gi bedre eldreomsorg, mener leder av Stortingets kommunalkomité Helge André Njåstad (Frp). KS er uenig. Her er Njåstad med KS-leder Gunn Marit Helgesen på høring i Stortinget. Arkivfoto: Magnus Knutsen Bjørke
– Begge forsøksordningene er veldig gode. Dette vil gi bedre eldreomsorg, mener leder av Stortingets kommunalkomité Helge André Njåstad (Frp). KS er uenig. Her er Njåstad med KS-leder Gunn Marit Helgesen på høring i Stortinget. Arkivfoto: Magnus Knutsen Bjørke
Denne artikkelen er over ett år gammel. Den kan inneholde utdatert informasjon.

Forsøkskommuner får mer til eldreomsorg

Regjeringen lokker med ekstra penger til kommuner som vil delta i forsøk med statlig finansierte omsorgstjenester. Men for storbyene er det lite å hente.

– Hadde jeg vært ordfører nå, ville jeg tatt initiativ til at vi skulle søke om å få delta i forsøkene. De ordningene Siv (finansminister Siv Jensen (Frp), red.merk.) legger opp til, er så gode, at vi kan få en enda bedre eldreomsorg.

Det sier leder av Stortingets kommunalkomité Helge André Njåstad (Frp) til Kommunal-Rapport.no.

Alle kommuner har i sommer fått invitasjon til å søke om å få delta i forsøk med statlig finansiering av omsorgstjenester. Frp har fått gjennomslag i regjering for førsøk, tross stor skepsis i Høyre. Søknadsfristen er 1. desember, og søknaden forutsetter et positivt vedtak i kommunestyret.

Valgkampsak

Njåstad mener Frps lokalpolitikere bør flagge saken høyt i den forestående valgkampen.

– Dette er en god valgkampsak for oss. Endelig skal vår eldreomsorg prøves ut i kommunene. Vi hadde jo ønsket at alle kommuner skulle vært med på dette. Når vi ikke får det, er det en god løsning å prøve ut noen modeller for å se hva som gir best eldreomsorg, sier Njåstad, som var ordfører i Austevoll til han ble innvalgt på Stortinget i 2011.

– Trenger vi forsøk for å finne ut at mer penger gir mer omsorg?

– Det er lettere å yte omsorg når penger ikke er noe problem. Kjernen i vår modell er at det er den enkeltes behov som skal utløse penger, og ikke prioriteringene til det enkelte kommunestyret.

Maks 25 millioner

Forsøkene innebærer at staten overtar finansieringen av alle kommunale omsorgstjenester for alle brukergrupper, ikke bare den typiske eldreomsorgen. To modeller skal prøves ut i til sammen 20 kommuner. Forsøkene skal gå over tre år fra mai 2016 og evalueres av forskere.

Begge modellene innebærer at rammetilskuddet fra staten avkortes med et beløp som tilsvarer forsøkskommunens netto driftsutgifter til omsorgstjenester året før. I stedet får kommunen samme sum pluss et påslag på 4 prosent, som øremerket tilskudd.

For en gjennomsnittskommune med 12.000 innbyggere betyr det at staten legger til 7,75 millioner kroner på toppen av de rundt 194 millioner kronene kommunen allerede bruker på omsorgstjenester. 

Men påslaget er samtidig begrenset oppad til 25 millioner kroner per år per kommune. Det betyr at det er mest penger å hente for de kommunene som har i underkant av 40.000 innbyggere. Jo flere innbyggere kommunen har over dette, jo lavere blir påslaget.

– Mer likeverdig

For en kommune på 100.000 innbyggere og gjennomsnittlig pengebruk innen pleie og omsorg vil et påslag på 25 millioner kroner ikke utgjøre mer enn 1,5 prosent. For en kommune med 50.000 innbyggere vil det utgjøre om lag 3 prosent.

Det viser beregninger Kommunal-Rapport.no har gjort på grunnlag av fjorårets Kostra-tall. Totalt hadde kommunene snaut 83 milliarder kroner i netto driftsutgifter til pleie og omsorg i 2014.

“Formålet med forsøksordningen er å sikre at de eldres behov dekkes på en bedre måte enn i dag og sikre et mer likeverdig tilbud på tvers av kommunene for alle tjenestemottakerne”.

Det skriver Helsedirektoratet i sin invitasjon til kommunene 30. juni. I et vedlagt notat, “Rammer for forsøket og søknadsprosess” gjør det nærmere rede for utformingen av de to ulike forsøksmodellene, kalt A og B.

Modellene

Modell A går ut på at kommunen tildeler tjenester etter statlige kriterier og med opplæring og instruksjon fra Helsedirektoratet. Vedtakene utløser statlig finansiering ut fra en statlig prismodell. Prisene for de ulike tjenestene fastsettes på grunnlag av kommunenes gjennomsnittskostnader, men justeres ut fra arbeidsgiveravgift og reiseavstander. Det gis en egen sum til administrasjon og tjenester som ytes uten vedtak.

Eventuelle overskridelser i forhold til den statlige overslagsbevilgningen, dekkes av staten i modell A. Men Helsedirektoratet finansierer ikke hva som helst. Det understreker at tjenestene skal tildeles ut fra prinsippet om laveste effektive omsorgsnivå, LEON-prinsippet. For eksempel skal omfattende hjemmetjenester vurderes/prøves før det gjøres vedtak om fast institusjonsplass.

Modell B går ut på at kommunen tildeler tjenester som før, men at de finansieres av et statlig tilskudd. Eventuelle overskridelser dekkes av kommunen selv.

Forsøkskommunene får ikke selv bestemme hvilken av de to forsøksmodellene de skal prøve ut. Hvem som skal prøve ut hva, er det Helsedirektoratet som avgjør.

– Et blindspor

– KS er like interessert i erfaringene fra disse forsøkene som regjeringen. Men som en varig finansiering av eldreomsorgen, er dette et blindspor. Det gjelder begge modellene, sier områdedirektør Helge Eide i KS.

I tråd med vedtak i KS’ hovedstyre har Eide tidligere markert sin prinsipielle motstand mot forsøk som bryter med rammefinansieringen av kommunene. Han er ikke mer positiv etter å ha sett hvordan forsøksordningene utformes. Eide tror også at noen av de lokalpolitikerne som tidligere har vist interesse for forsøkene, nå er blitt mer skeptiske.

– I en tidlig fase trodde nok noen dette ville løse deres utfordringer i eldreomsorgen, fordi staten puttet inn mer penger. Den umiddelbare interessen er nok svekket, selv om det sikkert fortsatt er noen som vil delta i forsøkene, sier han.

– Begge modellene innebærer at kommunene gir fra seg frihet og en stor del av rammetilskuddet. Selv om det gis et øremerket tilskudd med inntektspåslag, inneholder begge modellene også sterke elementer av kostnadskontroll. Det er viktig at lokalpolitikerne er klar over det.

– Vil KS advare kommunene mot å delta i forsøkene?

– Nei, det er ikke vår jobb. Den enkelte kommune får selv vurdere om den ønsker å delta. Det er en politisk vurdering. Men KS vil bidra til at de vet hva forsøkene går ut på, hvis de ikke ser konsekvensene av dette selv.

KS sitter i Helsedirektoratets referansegruppe, men har ikke påvirket utformingen av forsøksordningene, ifølge Eide.

– Dette er et hundre prosent statlig påfunn. Hadde det vært opp til KS, hadde det ikke blitt noen forsøk.