Fortsatt uenige om private barnehager
Kommunene og Private Barnehagers Landsforbund går inn for ulike modeller for tilskudd til private barnehager. – En nasjonal sats sikrer kvalitet, mener PBL.
Fakta
Utdanningsdirektoratet har foreslått to finansieringsmodeller:
* Den ene modellen tar utgangspunkt i nasjonale gjennomsnittlige utgifter i kommunale barnehager. Det skal fastsettes nasjonale satser med utgangspunkt i disse utgiftene, som justeres i kommunene med de lokale kostnadsdriverne bemanningstetthet og arbeidsgiveravgift.
* Den andre modellen tar utgangspunkt i at tilskuddet til godkjente private barnehager skal beregnes på bakgrunn av utgiftene i kommunale barnehager i den enkelte kommune. Dette er en videreføring av dagens finansieringsmodell.
* Den nye modellen skal etter planen tre i kraft 1. januar 2016.
Etter årelang krangel mellom kommuner og private om tilskudd til private barnehager, har Utdanningsdirektoratet lagt fram forslag til to nye finansieringsmodeller som skal få slutt på stridighetene.
Men partene er fortsatt uenige. Mens KS og et stort flertall av kommunene som har svart på høringsforslaget, går imot nasjonale satser, er PBL sterkt for.
– Kommuner kan stille krav
PBL mener at nasjonale satser med lokale justeringer vil føre til økt kvalitet i barnehagene. Interesseorganisasjonen har lenge gått inn for en bemanningsnorm i barnehager, og mener at en nasjonal barnehagesats vil bidra til en slik norm fordi satsene vil kunne knyttes opp til antall ansatte i barnehagene.
– En ny og forenklet modell vil gjøre hver enkelt kommune i stand til å synliggjøre gjennomsnittlig og reell bemanningstetthet i kommunale barnehager. Dette gir en «kommunal bemanningsnorm» som styres av de lokalpolitiske valgene som gjøres i hver enkelt kommune.
Med gjennomsnittlig «kommunal bemanningsnorm» styres de offentlig godkjente private barnehagenes tilskudd. Stortinget vil samtidig allerede ha en modell på plass hvis løftene om nasjonal bemanningsnorm blir vedtatt og realisert innen 2020, skriver PBL.
– Kommuner sparer penger
PBL mener dessuten at en nasjonal sats vil føre til at kommuner sparer penger, det blir likebehandling av alle barnehager, og at private barnehager får langt større forutsigbarhet.
– Tilskudd til barn i private barnehager vil bli regnet ut fra hva forventet kvalitet faktisk koster. Hver enkelt kommune slipper dessuten å beregne samtlige driftskostnader i egne kommunale barnehager hvert eneste år, noe som vil spare kommunene for mye arbeid. Dagens kompliserte modell er svært ressurskrevende og tapper sektoren for midler som burde vært brukt til kvalitet og kvalitetsutvikling, heter det i høringsforslaget.
– Mindre effektivt
KS og et flertall av kommunene som har svart på høringsforslaget, går imot nasjonale satser fordi de mener det vil svekke det lokale selvstyret og hindre kommunene i å drive effektivt.
Styret i KS mener at nasjonale satser for private barnehager kan slå negativt ut fordi en stor, effektiv kommune vil kunne ha lavere kostnader enn en liten kommune med spredt bosetting, blant annet på grunn av størrelsen på barnehagene. Nasjonale satser vil dermed føre til at kommuner som driver kostnadseffektivt, får økte kostnader som følge av at andre kommuner ikke driver like kostnadseffektivt.
Samtidig går KS inn for at kommuner som ønsker det, skal kunne velge å følge en nasjonal sats fastsatt av direktoratet fordi noen kommuner synes det er vanskelig å beregne tilskuddene til private barnehager.
Les om høringssvaret til KS her