Kommunene vil bestemme mest mulig selv hvor mye private og kommunale barnehager i kommunen skal få i tilskudd. Illustrasjonsfoto: Magnus K. Bjørke
Kommunene vil bestemme mest mulig selv hvor mye private og kommunale barnehager i kommunen skal få i tilskudd. Illustrasjonsfoto: Magnus K. BjørkeMagnus Knutsen Bjørke
Denne artikkelen er over ett år gammel. Den kan inneholde utdatert informasjon.

Avviser nasjonal barnehagesats

Et stort flertall av kommunene som har svart på høringen om ny finansieringsmodell for private barnehager, går imot en nasjonal sats.

Fakta

Utdanningsdirektoratet har foreslått to finansieringsmodeller:

 

* Den ene modellen tar utgangspunkt i nasjonale gjennomsnittlige utgifter i kommunale barnehager. Det skal fastsettes nasjonale satser med utgangspunkt i disse utgiftene, som justeres i kommunene med de lokale kostnadsdriverne bemanningstetthet og arbeidsgiveravgift.

 

* Den andre modellen tar utgangspunkt i at tilskuddet til godkjente private barnehager skal beregnes på bakgrunn av utgiftene i kommunale barnehager i den enkelte kommune. Dette er en videreføring av dagens finansieringsmodell.

 

* Den nye modellen skal etter planen tre i kraft 1. januar 2016.

 

Detaljerte regler om finansiering av private barnehager har ført til årelang krangel mellom kommune og private – og kostet millioner i ren administrasjon. Nå jobber Utdanningsdirektoratet med en ny forskrift som skal gjøre det enklere å beregne tilskuddet til private barnehager.

Høringsfristen for å si hvilken modell man ønsker seg gikk ut 20. august, og 135 kommuner har svart.

102 av kommunene sier at de vil videreføre dagens system med at tilskuddene til de private barnehagene beregnes med utgangspunkt i utgiftene til kommunens egne barnehager.

33 av kommunene sier at de ønsker nasjonale satser. Det viser tall fra Utdanningsdirektoratet som Kommunal-Rapport.no har sammenfattet.

Ønsker lokal råderett

Hovedargumentene til kommunene som er imot en nasjonal sats, er at det bryter med prinsippene bak rammefinansiering og vil redusere kommunenes mulighet til lokalt selvstyre, prioriteringseffektivitet og kostnadseffektivitet.

Bergen kommune går imot nasjonale satser blant annet fordi de mener at en slik modell kan føre til konkurransevridning.

– I kommuner med god økonomi og der barnehagesektoren er høyt prioritert, kan de kommunale barnehagene få bedre økonomiske vilkår enn den private barnehagen. I kommuner med dårlig økonomi og relativt lav politisk prioritering av barnehagene kan de private barnehagene få bedre økonomiske vilkår enn de kommunale barnehagene, heter det i svaret fra Bergen.

Ski kommune går også imot nasjonale satser. Kommunen har gitt et omfattende høringssvar og understreker at det er svært viktig at det blir satt et klart skille mellom fire typer kostnader:
* Ordinære driftskostnader knyttet til drift av barnegruppene og arbeidet med barna.

* Kostnader knyttet til drift av bygning og eiendom.

* Kapitalkostnader, spesielt renter på investeringer.

* Administrasjonskostnader.

Årsaken til at Ski kommune mener at det bør settes et skille mellom de forskjellige kostnadene, er at de kan variere mellom de kommunale barnehagene, mellom de forskjellige private barnehager og mellom kommunale og private barnehager.

Asker kommune går inn imot en generell nasjonal sats, mener samtidig at en nasjonal sats vil gjøre det enklere for kommuner å beregne tilskuddet til private barnehager. Derfor går kommunen inn for at det bør være en mulighet for at de, etter lokalt vedtak, kan velge en nasjonal sats fastsatt av Utdanningsdirektoratet.

– Nasjonal sats = mindre uro

Hovedargumentet til de 33 kommunene som foretrekker en modell med nasjonal sats med lokal justering, er et det vil bli mye lettere og administrere.

– Likeverdigheten ivaretas i den enkelte kommune ved at det legges inn en lokal justering vedrørende bemanningsnorm i de kommunale barnehagene, heter det i uttalelsen fra Aurskog-Høland.

Skedsmo mener det er svært viktig å få en enklere finansieringsmodell enn den som gjelder på nåværende tidspunkt.

– Siden dagens modell ble innført i 2011, har det vært mye uro rundt finansieringen, og det har skapt uforutsigbarhet for både kommunen og for de ikke-kommunale barnehagene. Det har for begge parter vært vanskelig å ha en god økonomistyring i budsjettprosesser og regnskapsavslutninger. For kommunen har et uklart regelverk, med tilhørende langvarige klageprosesser, skapt store transaksjonskostnader, heter det i uttalelsen til Skedsmo.

Ny beregning for pensjon

Direktoratet har også foreslått endringer for kapitaltilskuddet og pensjonsdelen av tilskuddet.

Utdanningsdirektoratet foreslår at kommunen skal gi påslag for pensjonsutgifter på en viss prosent av totale lønnskostnader, fratrukket pensjonsutgift og arbeidsgiveravgift på pensjonsutgiften. Videre skal kommunen legge til arbeidsgiveravgift på påslaget. Direktoratet foreslår at prosentpåslaget fastsettes til 14 prosent i forskrift. I tillegg er direktoratet åpen for at det innføres en skjønnsbasert søknadsordning for barnehager med særlig høye pensjonsutgifter innen 2015.

Du kan lese om høringssvaret fra KS her

Du kan lese høringsforslaget fra direktoratet her