Overrasket over stabile demenstall

Det har vært ventet at andelen demenspasienter i vesteuropeiske land ville øke kraftig, men tallene ligger ifølge det medisinske tidsskriftet The Lancet nå overraskende stabilt. I Norge er det ikke mulig å si noe om utviklingen, ettersom det ikke finnes noe register. Det finnes heller ikke medisiner som kurerer demens, så heller ikke reseptregisteret er egnet til å gjøre anslag over antallet demente i Norge.

Nasjonalforeningen for folkehelsen er likevel oppmuntret av de internasjonale funnene:

– En lavere forekomst av demens enn fryktet er svært gledelig. Det viser at forebygging nytter, sier generalsekretær Lisbet Rugtvedt i Nasjonalforeningen til NTB.

Forebygging

Laveste anslag antyder at minst 71.000 mennesker i Norge lider av demens. I tillegg kommer alle som ikke er diagnostisert. Basert på data fra studier i andre europeiske land har Alzheimer Europe anslått at tallet er over 77.000.

– Anslaget over yngre med demens har økt de siste tiårene, først og fremst fordi flere nå blir undersøkt for demens. Dette gir også en usikkerhet om vi per i dag har fullstendig oversikt over demenssykdommene, sier Rugtvedt.

Det er langt fram før det finnes en behandling som kan kurere demens, men kunnskapen om forebygging kan få mye å si:

– I Norge er det fremdeles mye hjerte- og hjernehelse å hente ved at flere slutter å røyke, at vi spiser sunnere, holder oss mentalt aktive og beveger oss mer. Alle voksne bør kjenne sine blodtrykks- og kolesterolverdier. Lykkes vi med forebygging, vil mange flere få utsatt en eventuell demensutvikling, slik at forekomst synker, sier Rugtvedt.

Artikkelen i The Lancet antyder at nettopp kunnskap om forebygging og bedre psykisk og fysisk helse blant eldre, kan ha hatt mye å si for de stabile demenstallene.

Mange ringer

Rugtvedt minner om at demens likevel blir en massiv utfordring framover:

– Selv om tallene er positive, vet vi også at det blir stadig flere eldre i befolkningen. Ettersom demens har sterk sammenheng med alder, betyr dette at det vil bli mange flere som får demens i framtiden.

Nasjonalt Kunnskapssenter for Folkehelsen er i gang med et prosjekt som skal undersøke effekten av forebyggingstiltak mot demens, der de sammenstiller tilgjengelig forsking. Arbeidet skal etter planen ferdigstilles i løpet av første halvår 2016.

Nasjonalforeningen for folkehelsen får rundt 3.000 henvendelser årlig på hjelpetelefonen Demenslinjen.

– Det har vært en jevn økning av henvendelser gjennom flere år. Vi får spørsmål om alle faser av demenssykdom, oftest fra nære pårørende. Mange opplever at de ikke blir tatt på alvor med sin bekymring når en person er i ferd med å endre seg. Vi hører fra mange at det tar lang tid å få en utredning og gjentatte henvendelser til fastlege før det skjer noe.