Arkivfoto: Ole Petter Pedersen
Arkivfoto: Ole Petter PedersenOle Petter Pedersen
Denne artikkelen er over ett år gammel. Den kan inneholde utdatert informasjon.
Kommentar
Kommentarer gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Mindre snakk og mer innsyn, Siv!

Finansminister Siv Jensen har gjennom to år hatt ansvaret for at skattleggingen av 800.000 aksjonærer skjer i hemmelighet. Hvordan kan hun snakke om åpenhet?

Etter en kamp på over to år, fikk vi til slutt innsyn i den fulle oversikten over landets aksjonærer. Vi kan dermed identifisere hvilke aksjer folkevalgte eier, og hvilke eierinteresser akkurat din kommune har

Våren 2013 ba jeg og Kommunal Rapport om innsyn i Skatteetatens aksjonærregister. Gjennom to år har alle opplysningene i databasen blitt unndratt fra offentligheten.

Hemmeligholdet omfatter hvem landets godt og vel 800.000 aksjeeiere er, hvilke aksjer de eier, og om de er skattlagt korrekt.

Trenering og ulovlig hemmelighold

I sak etter sak har Finansdepartementet fått kritikk av Sivilombudsmannen, både for ulovlig trenering av krav om innsyn i og hemmeligholdet av flere av opplysningene. Men finansministeren beklager ikke engang saksbehandlingen når ombudsmannen ber henne om gjøre det. Virkeligheten stemmer derfor ikke med det finansministeren skriver i DN 16. september:

«Vi sitter ikke og venter på at journalister skal be om innsyn, men arbeider aktivt for å gjøre informasjonen tilgjengelig».

«Regjeringen ønsker en åpen forvaltning hvor skattebetalerne skal kunne kikke oss i kortene og se hvordan vi bruker pengene deres, og vi ønsker åpenhet i næringslivet. (…) For å skape større åpenhet må vi derfor opprette et nytt aksjeeierregister hvor aksjeeieropplysninger blir gjort tilgjengelige».

Hemmeligholder utbyttet fra NSB

Den samme Siv Jensen foreslo i februar 2014 å innføre taushetsplikt for hele aksjonærregisteret. Og i høringsnotatet som fulgte forslaget var det lite snakk om å «kikke skattemyndighetene i kortene»:

«Dersom antallet henvendelser om innsyn øker, vil dette være arbeidskrevende og økonomisk belastende for Skattedirektoratet, noe som vil få konsekvenser for andre arbeidsoppgaver», het det der.

Og videre:

«Når skattemyndighetene har samlet inn opplysninger for likningsformål som etter aksjeselskapslovgivningen skal være tilgjengelige andre steder, vil det være betenkelig at skattemyndighetene må overta oppgaven med å gi innsyn i disse».

Da forslaget møtte massive protester i høringen, kom finansministeren opp med forslaget om et nytt «aksjeeierregister». Det var et godt forslag, men omhandler likevel bare et fåtall av de 130 ulike opplysningene som aksjonærregisteret består av.

Hvor mange skattekroner aksjonærene bidrar med til felleskassa og hvor mange milliarder de tar ut i utbytte er bare noen av opplysningene som borgerne fortsatt ikke får se. Som journalist kan jeg ikke bruke registeret til å avsløre økonomisk kriminalitet og skatteunndragelser.

Ett eksempel: Finansdepartementet har nektet meg og Kommunal Rapport innsyn i aksjonærregisterets opplysninger om statens utbytte fra NSB. Et spørsmål er da om finansministeren har troverdighet når hun inviterer folk til å «kikke skattemyndighetene i kortene».

Mer åpenhet om beskatning av aksjeeiere

Drøyt 20 ulike jurister og kommunikasjonsfolk i både Skattedirektoratet og Finansdepartementet har de siste to årene vært involvert i arbeidet for å hindre at jeg skulle få innsyn i aksjonærregisteret. De har hevdet at opplysninger om noens eierskap til en aksje er en taushetsbelagt opplysning.

De har også påstått at Kommunal Rapport ikke kan få innsyn fordi opplysningene er hentet inn ved hjelp av Altinn. Begge deler er kategorisk tilbakevist av Sivilombudsmannen. Hva er det da som hindrer innsyn? Siv Jensen skriver i DN:

«Skatteetatens aksjonærregister er en database som er laget for å sikre korrekt beskatning av aksjonærer, og er ikke egnet som et innsynsregister».

Det er ikke korrekt.

Hvis databasen som hvert år besørger forhåndsutfylling av selvangivelsene til 700.000 aksjonærer ikke er egnet for innsyn, burde det bekymre oss alle.

Denne uken beviste Skatteetaten at databasen selvsagt er egnet for innsyn. Etter en kamp på over to år, fikk vi til slutt innsyn i den fulle oversikten over landets aksjonærer. Vi kan dermed identifisere hvilke aksjer folkevalgte eier, og hvilke eierinteresser akkurat din kommune har. Fortsatt er det likevel en informasjonstype som mangler, nemlig opplysninger om økonomiske transaksjoner.

Finansministeren sier nå at hun venter på en rapport fra Tax Justice Network. Den er viktig, og handler om det nye registeret over egentlig eierskap. Men som medlem i referansegruppen for rapporten vet jeg samtidig at den rapporten overhodet ikke omhandler spørsmålet om innsyn for de over 100 ulike opplysningene som fortsatt er hemmeligstemplet i aksjonærregisteret.

Vilje til innsyn, ikke bare snakk

For å sitere offentlighetsloven: Uten innsyn forsvinner «tilliten til det offentlige og kontrollen fra allmennheten». Men det pågår dessverre ingen prosesser for å øke borgernes innsyn i opplysningene om beskatningen av aksjonærenes milliardutbytter. Denne informasjonen er fortsatt hemmelig i aksjonærregisteret. Det er selvfølgelig en database som «egner seg for innsyn» hvis landets finansminister vil det.

Men da må Siv Jensens vilje til å gi innsyn komme til uttrykk gjennom handling, og ikke bare i ord.

En forkortet versjon av kommentaren er i dag publisert i Dagens Næringsliv.