En av fem skoleledere: Mye mer jobbstress
Blant 30 skoleledere som har deltatt i nasjonal undersøkelse, mener én av fem at stresset på jobben har økt mye de siste fem årene.
I den første utgaven av denne artikkelen kom det ikke fram at utvalget av skoleledere var så lite at det ikke er mulig å konkludere noe om skoleledernes generelle oppfatning om jobbstress. Vi beklager at vi framstilte undersøkelsen som mer representativ enn den faktisk er.
Tittel og ingress er endret for å reflektere undersøkelsens faktiske innhold bedre. Artikkelteksten er også redigert for å understreke at undersøkelsen bare kan si noe om de personene som faktisk har deltatt, og ikke noe om skoleledere generelt. Ole Petter Pedersen, nyhetsredaktør
Ifølge tall fra YS’ arbeidslivsbarometer har en stor andel av skolelederne som har deltatt i undersøkelsen, opplevd en kraftig økning i stress på jobben de siste fem årene.
Utvalget er imidlertid lite (30 personer), og det er ikke mulig å konkludere noe om skoleledernes generelle oppfatning om dette, på basis av denne undersøkelsen.
20 prosent av skolelederne opplever at stresset har økt mye, mens snittet for ledere i alle bransjer er 8,9 prosent, noe som gjør stressøkningen dobbelt så stor hos de skolelederne som har besvart undersøkelsen.
– Ansvar for mobbing
Både nasjonale prøver, Pisa-undersøkelsene og ikke minst lærerstreiken i fjor har satt fart på diskusjonen om både lærere og skolelederes evne til å gi god undervisning og utvikle skolene. Men leder i Skolelederforbundet Solveig Hvidsten Dahl mener at juridiske krav legger press på skoleledere.
– Det som særlig er en stressfaktor i dag, er det juridiske. Fatting av vedtak i forbindelse med kompliserte mobbesaker, spesialundervisning og andre forhold som gjelder enkeltelever, tar kolossalt mye tid og ressurser fra skolelederen, som også har stort personlig ansvar, for eksempel i mobbesaker. Vi tror at dette presset i kombinasjonen med trange rammer og knapp tid skaper et høyt stressnivå hos skoleledere, sier Dahl.
Forbundslederen etterlyser også mer støtte fra lokalpolitikere.
– Mye av årsaken til stresset kan ligge i mangelen på støtte fra skoleeiernivå, særlig i to-nivåkommuner der kapasiteten og den skolefaglige kompetansen ikke alltid er like høy. Å bli møtt med strenge krav er ikke like stressende for skoleledere hvis de har støtte ovenfra. Men mange ledere opplever at økte krav, kanskje spesielt til elevresultater, ikke alltid følges opp med tilstrekkelig støtte eller rammebetingelser.
Dahl oppfordrer skoleeiere til å ta KS’ skoleeierprogram.
– Det vil gi dem kompetanse til å tilby sine ledere den støtten de trenger. Rapporterings- og dokumentasjonsregimet bør også reduseres. Dessuten bør kommunene ansette andre yrkesgrupper med eksempelvis sosialfaglig, juridisk og HR-relatert kompetanse som kan avlaste skolelederen der det trengs.
– Må ha mulighet til å lede
Forhandlingsleder Per Kristian Sundnes i KS mener at en større mulighet til å lede vil kunne redusere stressfølelsen for skoleledere.
– Slik jeg ser det har skoleledere en svært krevende oppgave. Det har vært, er og kommer til å bli store forandringer i norsk skole, og både politikere, foreldre og elever stiller store krav til resultater. For at skolelederne skal kunne løse en slik oppgave kreves det at de har handlingsrom og muligheter til å utøve god ledelse. Det har de ikke i tilstrekkelig grad i dag, sier Sundes.
– Hvordan skal skoleledere få større handlingsrom?
– Det er flere forhold som kan bidra til det. Én ting er lederen selv; hun eller han må ønske og ville lede. En annen ting er et avtaleverk som legger til rette for ledelse, for eksempel arbeidstidsbestemmelser om detaljeringsgrad og tilstedeværelse for lærere. Det må også være et miljø som respekterer ledelse, ansatte må akseptere at det skal være en leder.