Frp-leder Siv Jensen framholdt forsøksordningen for omsorgstjenestene som en viktig seier for Frp i regjering. Men få kommuner er interessert. Foto: Heiko Junge, NTB scanpix
Frp-leder Siv Jensen framholdt forsøksordningen for omsorgstjenestene som en viktig seier for Frp i regjering. Men få kommuner er interessert. Foto: Heiko Junge, NTB scanpix
Denne artikkelen er over ett år gammel. Den kan inneholde utdatert informasjon.

Knapt noen vil prøve Frps omsorgsmodell

Bare sju kommuner har hittil søkt om å få delta i forsøkene med statlig finansierte omsorgstjenester. Også Frp-styrte Ullensaker sier nei til Frps modell for eldreomsorgen.

Forsøk med statlig finansierte omsorgstjenester  

  • Forsøk i 20 kommuner fra mai 2016.
  • To modeller skal prøves ut. Modell A: Kommunene tildeler tjenester etter statlige kriterier og instruksjon. Vedtak utløser finansiering etter statlig prismodell. Modell B: Kommunen tildeler tjenester som før, men disse finansieres av statlig tilskudd.
  • Kommunens omsorgsutgifter tas ut av rammetilskuddet og gis i stedet som øremerket tilskudd.
  • I tillegg kommer et påslag på 4 prosent (inntil 25 millioner kroner).

 

Tre dager før søknadsfristen går ut, har Helsedirektoratet mottatt søknader fra Flesberg, Hobøl, Lenvik, Lillesand, Moss Selbu og Spydeberg kommuner. Ifølge NRK er det også politisk flertall i Søgne for å søke.

Ifølge regjeringens plan skal det velges ut 20 kommuner fra hele landet til å delta i utprøvingen av statlig finansierte omsorgstjenester.

To modeller skal prøves ut. Forsøkene skal igangsettes i mai 2016, gå over tre år og evalueres av forskere. Målet er å se om statlige tildelingskriterier og finansiering bidrar til bedre behovsdekning og mer likeverdige tjenester.

Statlig finansiert eldreomsorg har vært en flaggsak for Frp i mange år. Forsøksordningen er holdt fram som en stor og viktig seier for Frp i regjering av partileder Siv Jensen.

Endelig skal vår eldrepolitikk prøves ut i kommunene, sa leder av kommunalkomiteen Helge André Njåstad (Frp) til Kommunal Rapport i juli.

– Høies ansvar

Kommunal Rapport har bedt om en kommentar fra Jensen til de lave søkertallene. Hennes politiske rådgiver Petter Kvinge Tvedt (Frp) i Finansdepartementet mener vi heller bør rette spørsmålet til helseminister Bent Høie (H).

– Det er regjeringen som gjennomfører forsøkene, og det er helseministeren som har ansvaret for ordningen, og som bør kommentere dette, sier han.

Statssekretær Anne Grethe Erlandsen (H) i Helse- og omsorgsdepartementet mener det er for tidlig å si hvor mange kommuner som søker. Hun viser til at søknadsfristen er 1. desember, og at det deltok 33 kommuner på Helsedirektoratets informasjonsmøte om forsøkene 27. oktober.

– Hvor mange kommuner må delta for at det skal igangsettes forsøk?

– Vi har ikke satt noen nedre grense. Vi har sagt at inntil 20 kommuner kan inngå i forsøk.

Hvilken verdi forsøkene vil ha hvis det blir færre enn 20 kommuner, mener Erlandsen at forskerne som skal evaluere forsøket, bør svare på. Oppdraget er utlyst på Doffin med frist 1. desember.

Prosjektleder Kirsten Petersen i Helsedirektoratet regner med at forsøkene blir igangsatt.

— Det er ingen grunn til å tro noe annet, sier hun.

Frp-ere sier nei

Frp-styrte Ullensaker er blant de mange som ikke ønsker å delta i forsøkene. Vedtaket om å si nei ble gjort enstemmig 17. november.

– Vi har allerede god eldreomsorg, og vil ikke sette det på spill ved å delta i forsøk der vi risikerer at tjenestene våre blir dårligere, sier leder av hovedutvalg for helsevern og sosial omsorg Ståle Lien Hansen (Frp) til Kommunal Rapport.

Han viser til at det statlige tilskuddsbeløpet skal justeres årlig ut fra den gjennomsnittlige veksten i omsorgsutgiftene i Kommune-Norge. Ullensaker har ifølge Lien Hansen en sterkere vekst, blant annet som følge av stor økning i ressurskrevende brukere. Det ekstra statlige påslaget til forsøkskommunene på inntil 25 millioner kroner vil derfor fort bli “spist opp”, mener han.

Frp-politikeren er også kritisk til å tildele tjenester etter statlige kriterier. Dette kan ødelegge for samarbeidsmodellen de har gode erfaringer med i Ullensaker, ifølge Frp-politikeren.

– Jeg skjønner at det høres rart ut at en Frp-kommune ikke vil delta i et Frp-prosjekt. Jeg er i utgangspunktet for statlig finansiering av eldreomsorgen. Men slik forprosjektet er utformet, kan vi ikke se at det gir oss bedre tjenester, sier han.

Politikernes vedtak er helt i tråd med rådene fra rådmann Tor Arne Gangsø, som i saksframlegget advarte sterkt mot forsøkene.

«Lokalkunnskap og lokaldemokrati er viktige prinsipper for å lykkes med gode og effektive tjenester i kommunene. Dette prosjektet setter disse prinsippene på prøve gjennom en statlig innramming (kriterier og instrukser) som aldri tidligere har vært utprøvd», heter det her.

Rådmannen mener at vurderingene og tjenestene heller blir dårligere enn bedre hvis faglig skjønn rammes inn av instrukser, sjekklister og strengt avgrensete kriterier. De statlige føringene kan frata kommunen muligheten til å ta individuelle vurderinger, advarer han.

Gangsø peker på at personer i Helsedirektoratet skal ha direkte instruksjonsmyndighet over forsøkskommunene.

«For å få dette til, må de rett og slett være til stede på inntaksmøter, drøftelser mellom bestiller og utfører og andre samarbeidende instanser ute i kommunene. Kommunen er usikker på om det lar seg gjøre i praksis», skriver han.

– Kan permittere oss

For Stavanger er det også helt uinteressant å søke, ifølge leder av levekårsstyret Kåre Reiten (H).

– Vi vil miste hundrevis av millioner kroner, og dette levekårsstyret kan permittere seg for fire år hvis vi gir fra oss styringen over pleie- og omsorgstjenestene til staten, sa han da saken ble behandlet, ifølge Stavanger Aftenblad.

Også Frps Sissel Stenberg uttrykte skuffelse over forsøksordningen.

Ja i Moss

Rådmann Bente Hedum i Moss anbefalte forsøk, og dette ble vedtatt mot 19 stemmer (Ap, SV og Rødt).

Etter forslag fra Sissel Rundblad (H) vedtok flertallet at det skal framgå av søknaden fra Moss at de foretrekker modell B. Dette er den forsøksmodellen der kommunen tildeler tjenester som i dag, men innenfor statlig fastsatte rammer. Etter modell A må de tildele tjenestene etter statlige kriterier og akseptere å la seg instruere av Helsedirektoratet.

Helsedirektoratet har understreket overfor kommunene at de ikke får velge forsøksmodell selv.

 

Saken er oppdatert med tre nye søkerkommuner. Red.