Tar omkamp om kompetansekrav for lærere
Sp og Ap vil endre stortingsvedtaket som har ført til at omtrent 29.000 grunnskolelærere er diskvalifisert fra å undervise i enten norsk, engelsk, matematikk eller samisk.
FAKTA
Stortinget vedtok i 2012 at lærere skal ha relevant kompetanse i fagene de underviser i, men kravene gjaldt bare dem som er fast ansatt og ferdig utdannet etter 1. januar 2014.
I juni vedtok Stortinget å endre loven slik at kompetansekravene gjelder alle fast ansatte lærere, uansett utdanningstidspunkt.
Kravet er at lærere må ha minst 30 studiepoeng på barneskolen og 60 studiepoeng på ungdomsskolen for å undervise i basisfag, som er matte, engelsk, norsk, samisk og norsk tegnspråk.
Kravet på videregående skole er 60 studiepoeng eller ett års relevant kompetanse for å undervise i alle fag, med unntak av faget prosjekt til fordypning.
Et stortingsvedtak har ført til at lærere som Øyvind Karlsen ved Dønna ungdomsskole etter 16 år som lærer ikke lenger er kvalifisert til å undervise i basisfag. Det er ikke lenger nok å være utdannet allmennlærer. Lærere skal ha fordypning i norsk, matte, engelsk og samisk hvis de underviser i disse fagene.
Kravene gjelder nå alle lærere som er fast ansatt, også de som ble utdannet før 1. januar 2014 og har undervist i skolen i mange år.
Endringen, som ble vedtatt før sommeren, betyr at anslagsvis 29.000 av lærerne som jobber i grunnskolen i dag ikke har kompetanse til å undervise i basisfagene, ifølge en kartlegging utført av Statistisk sentralbyrå (SSB) i 2014.
Sp vil fjerne kravet
Nå vil opposisjonen fremme to forslag om å gjøre om på vedtaket. Sp går lengst og vil foreslå å reversere vedtaket.
– Vi vil fremme forslag om at opplæringsloven skal endres tilbake slik at det ikke gis tilbakevirkende kraft. Det gjør vi allerede i budsjettbehandlingen i KUF-komiteen den 14. desember. Da ønsker vi Ap, KrF og SV velkommen til å stemme for det, sier nestleder i utdanningskomiteen Anne T. Wøien (Sp).
Ap ønsker vurdering av realkompetansen
Ap har levert et representantforslag som innebærer at realkompetansen til lærerne skal vurderes og eventuelt godkjennes.
«Stortinget ber regjeringen åpne for at lærere som fylte kravene for å bli tilsatt i undervisningsstillinger før 1. januar 2014, får vurdert sin realkompetanse i undervisningsfag, og eventuelt får mulighet til å bli godkjent uten å delta i videreutdanning», heter det i forslaget.
De ber også om at regjeringen redegjør for mulige konsekvenser av de nye kompetansekravene.
– Vi fremmer forslaget på nytt fordi vi nå ser konsekvenser som vi ikke forutså i sommer. Det kan se ut som om lærere for eksempel får problemer med jobbytte hvis de mangler kompetanse, sier Marianne Aasen som sitter i utdanningskomiteen for Ap.
– Hvordan skal realkompetansen vurderes, skal lærerne ta en matteprøve?
– Jeg synes det er vanskelig å si akkurat hvordan det skal gjøres. Det kan vi ikke sy i hop på Stortinget. Men det bør tas hensyn til hvor lang erfaring en lærer har med undervisning, og kanskje en vurdering fra leder om hvordan læreren fungerer i jobben. Det kan også tas med om læreren har vært på videreutdanningskurs.
– Økt byråkrati
Anne T. Wøien har ikke sans for forslaget til Ap som trolig vil bli behandlet av utdanningskomiteen etter jul.
– Det er ikke noe nytt i Aps forslag, det vil fortsatt være degraderende av grunnutdanninga til en hel yrkesgruppe. Det vil også gi økt byråkrati. Jeg har pratet med en som har vært lærer i 43 år. Han er nå ikke lenger godkjent lærer, sier hun.
KrF og SV stemte feil
Sp var det eneste partiet som stemte imot forslaget om kompetansekrav for alle lærere da Stortinget behandlet saken i juni. Men det var fordi både KrF og SV stemte feil. Nå sier Anders Tyvland som sitter i utdanningskomiteen for KrF at partiet vil støtte forslaget fra Sp.
– Vi har vært imot saken hele tiden. Det at vi stemte feil fikk ikke noen politiske konsekvenser fordi saken hadde et solid politisk flertall uansett. Vi mener det er mange problematiske sider ved å gi et kompetansekrav tilbakevirkende kraft. Det er et problem at lærere som har jobbet lenge i skolen plutselig ikke lenger er kvalifiserte. Det er også veldig dårlig økonomisk prioritering fordi man setter lærere som er veldig dyktige på skolebenken, også mot deres vilje.
Tyvland frykter at det nye kompetansekravet også vil føre til at det vil bli flere lærere uten erfaring og kompetanse i skolene.
– Hvem skal undervise elevene mens lærerne tar videreutdanning? Dette kan fort bli de ukvalifiserte lærernes inntogsmarsj, sier han.
Venstre vil diskutere innretning
Venstre har ikke tatt stilling til de to forslagene, sier Iselin Nybø som er komitenesteleder i Utdanningskomiteen.
– Men Venstre har programfestet at vi ønsker kompetansekrav. Derfor stemte vi for dette da saken var oppe i vår. Vi er imidlertid åpne for å diskutere om vi satser nok på videreutdanning og innretningen på denne, sier hun.