Fornøyd med klar bedring i Harstad
Harstad har slitt med økonomien. Etter økonomisk omstilling ble 2015-resultatet klart bedre enn året før.
Harstad kommunes regnskap for 2015 viser et netto driftsresultat på 32 millioner kroner, 1,7 prosent av driftsinntektene. Det er litt under anbefalingene fra Teknisk beregningsutvalg, men samtidig klart bedre enn året før. Da var nemlig netto driftsresultat på 0,8 prosent.
Det ureviderte regnskapet fra kommunen viser at 2015 endte bedre enn man først trodde. Regnskapstallene viser at flere av inntektene til slutt ble bedre enn i det reviderte budsjettet. Både salgs- og leieinntekter (+12 mill.), rammetilskudd (+6 mill.), andre statlige overføringer (+5,5 mill.) og skatt (+6 mill.) endte bedre enn man budsjetterte.
Utgiftene økte samtidig mye mindre enn inntektene. Mens den totale økningen i inntekter var på 54 millioner kroner, var nemlig økningen i utgifter bare på 16. Det bedrer selvsagt bunnlinja.
– Regnskapet for 2015 bekrefter at den økonomiske omstillingen har gitt varig virkning. Dette viser at kommuneorganisasjonen fortsetter å levere på samme gode måte som de siste årene. Folkevalgte, tillitsvalgte og ansatte har alle bidratt. Felles virkelighetsoppfatning, en omforent strategi og evne og vilje til omstilling er nøkkelord for å beskrive det vi har fått til sammen, skriver rådmann Hugo Thode Hansen i en pressemelding på kommunens egne nettside.
Kommunen brukte også mindre på investeringer i 2015 enn i året før.
Doblet disposisjonsfond
Dagens Harstad kommune har bare eksistert siden 2013. Da ble nemlig gamle Harstad slått sammen med Bjarkøy. I gamle Harstad kommune slet man i mange år en sterkt svingende økonomi. Ifølge SSB hadde kommunen et negativt netto driftsresultat i 5 av de 10 årene fra 2003 til 2012. Verst gikk det i 2011, da resultatet endte på minus 55 millioner kroner.
Disposisjonsfondet er nå på 44 millioner kroner, mer enn doblet fra i fjor, og bedre enn i gamle Harstad. Tallet er likevel forholdsvis moderat. Fondet utgjør 2,3 prosent av driftsinntektene, altså har ikke kommunen noen spesielt stor buffer.
Harstad har til sammenlikning et oppsamlet premieavvik på 143 millioner kroner, omtrent på linje med fjoråret. Det utgjør 7,6 prosent av inntektene.
Gjeldsgraden faller
Balansen viser at langsiktig lånegjeld økte marginalt i fjor, langt mindre enn inntektsveksten. Dermed er gjeldsgraden lavere enn før – langsiktig gjeld utenom pensjonsforpliktelser tilsvarer ifølge de ureviderte tallene 130 prosent av brutto driftsinntekter. Det er langt over landsgjennomsnittet, men 3 prosentpoeng lavere enn for ett år siden.