Forfatter Andreas Hompland presenterte KS-boka "Konstante spenninger" i dag. KS-direktør Arvid Weber Skjærpe har vært prosjektleder for boka. Foto: Magnus Knutsen Bjørke
Forfatter Andreas Hompland presenterte KS-boka "Konstante spenninger" i dag. KS-direktør Arvid Weber Skjærpe har vært prosjektleder for boka. Foto: Magnus Knutsen Bjørke
Denne artikkelen er over ett år gammel. Den kan inneholde utdatert informasjon.

- Konstante spenninger er KS' styrke

KS er en mangfoldig organisasjon som må balansere konstante spenninger, oppsummerte forfatterne av boka om KS som ble lansert onsdag.

For første gang er hele historien om KS og forløperne samlet i en bok. “Konstante spenninger – KS i den norske modellen” ble lansert i dag. Forfatterne Andreas Hompland og Jon Helge Lesjø har hatt frie hender i arbeidet de har brukt to år på.

KS-direktør Arvid Weber Skjærpe har vært prosjektleder, og fortalte på pressekonferansen hvorfor to sosiologer fikk oppdraget og ikke historikere.

– Vi ønsket ikke bare den historiske delen, men at KS skulle analyseres mer enn det, sa han.

Hompland og Lesjø har tidligere hatt utredningsoppdrag for KS, blant annet et scenarioprosjekt om kommunesektorens framtid til Kommunedagene i 2012.

Sju spenninger

– Vi har definert sju spenninger som er KS. I en mangfoldig, sammensatt og demokratisk styrt organisasjon er dette varige spenninger som det er nødvendig å balansere mellom. Det er ikke en svakhet, det er KS’ styrke, sa Hompland.

Dette er de sju spenningene, slik de presenteres i boka:

  1. Små og store, by og land. KS er en organisasjon for små og store kommuner, for by og land – og for fylkeskommuner og bedrifter.
  2. Politisk valgt, men partinøytral. De tillitsvalgte velges på partipolitisk grunnlag, men representerer det kommunale fellesskapet.
  3. Politisk ledet og administrativt styrt. KS er politisk ledet, men den daglige virksomheten styres av administrasjonen. Dette har skapt spenninger opp gjennom historien.
  4. Interesseorganisasjon og statens partner. KS kjemper for lokalt selvstyre, men er samtidig en samarbeidspartner for staten og dens organer.
  5. Forhandlinger og spillets regler. KS er en arbeidsgiver- og forhandlingsorganisasjon for kommunale fellesinteresser, men møter flere arbeidstakerorganisasjoner med kryssende interesser.
  6. Forretning, forvaltning og fellesskap. KS er en politisk forvaltningsorganisasjon, men har også bedrifter som opererer i markedet som medlemmer.
  7. Omdømmeproblemet. KS er avhengig av tillit og godt omdømme blant medlemmene, men det kan stå i motsetning til oppfatningen i den allmenne opinionen av hva KS er og kan gjøre.

Så lenge hele kommunesektoren er samlet i én organisasjon, er dette uunngåelige spenninger.

– Men det må ikke nødvendigvis være slik. I over halvparten av sin historie har kommunesektoren vært organisert i to organisasjoner, påpekte Hompland.

Den kommunale strategen

Boka kommer ut 100 år etter at Norsk Byforbund ble stiftet. Byene samlet seg på bymøter helt tilbake til 1903 for å løse felles problemer. Forsikringsoppgjør etter flere bybranner i trehusbebyggelser var en viktig sak. Dette førte fram til et organisert forbund, med eget sekretariat – Kommunalt Centralbyrå.

Norges Herredsforbund ble dannet i 1923, som et resultat av den kommunale gjeldskrisen. Organisasjonen kjempet for rimelige låneordninger for kommunene, og det første til at Kommunalbanken ble etablert.

I 1929 organiserte Ap-styrte kommuner seg i sitt eget by- og herredslag.

På slutten av 1930-taller var det diskusjon om å slå sammen de tre forbundene, men de kom ikke så langt før Norge ble okkupert av Tyskland. I 1944 slo NS-styret sammen Byforbundet og  Herredsforbundet til Norsk Kommunesamband, men etter krigen skilte de lag igjen. Sammenslåing ble diskutert helt fra krigens slutt fram til sammenslåingen til Norske Kommuners Sentralforbund i 1972. 

Alle nålevende styreledere og administrerende direktører er intervjuet i boka, og alle er presentert. Halvdan Skard, styreleder gjennom 20 år og avgjørende for å omdanne KS til kunnskapsbasert konsensusorganisasjon, er selvsagt behørig presentert. Men på lanseringen trakk Hompland fram Kjell T. Evers.

– Evers er den store kommunale strategen, som er sørgelig glemt i norsk historieskriving, sa Hompland.

Evers var administrerende direktør i KS forløpere i 34 år, fra 1945 til 1979, og var en sterk pådriver for å utvikle kommunesektoren organisatorisk i etterkrigstida. Han gjorde kommunenes organisasjoner til “en av de korporative bærebjelkene i den norske velferdsmodellen” Han utviklet arbeidsgiverrollen, dannet KLP og fikk bygd Kommunenes Hus som et monument over organisasjonens posisjon.