Smører kommunereformen

Torsdag ettermiddag presenterte Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre sin avtale om et nytt inntektssystem for kommunene. Da Helge André Njåstad (Frp) åpnet pressekonferansen, syntes han det var hyggelig at så mange journalister var interessert i inntektssystemet.

Han sa det med sindig vestlandsk ironi. Som alle andre i Stortingets kinosal, visste han at det ikke var inntektssystemet i seg selv som fikk NRK, TV2 og de største avisene til å komme, men betydningen det kan få for kommunereformen.

Avtalen mellom de tre borgerlige partiene modererer høringsforslaget regjeringen kom med rett før nyttår. Nå skal alle kommuner få beholde halvparten av basistilskuddet på 13,2 millioner, mens den andre halvparten graderes etter reiseavstand. Retningen i det nye inntektssystemet er den samme som regjeringen foreslo før jul, men effekten blir halvert. Pisken er litt mindre hard.

Desto mer tettbygd område kommunen ligger i, jo mindre vil den få i basistilskudd. Begrunnelsen er at kommuner med få innbyggere og korte avstander er frivillig små, fordi de kan slå seg sammen med andre for å redusere smådriftsulempene.

Kommuner med mellom 10.000-20.000 innbyggere tapte på regjeringens opprinnelige forslag. Nå skal det innføres et nytt tilskudd til kommuner som slår seg sammen og får minst 9.-10.000 innbyggere. Det er ikke satt noen øvre innbyggergrense, men de som får storbytilskudd skal ikke få.  Det skal settes av 200 millioner kroner årlig til det nye tilskuddet. Kriteriene er ikke klare ennå. Hvor mye hver kommune får, vil avhenge av hvor mange som slår seg sammen og blir store nok.   

Hummer og kanari er blitt lagt på bordet i de borgerlige partienes forhandlinger, også ordninger som ikke har noe med inntektssystemet å gjøre – utflytting av statlige arbeidsplasser, penger til infrastruktur. Inntektssystemet er todelt. Kostnadsnøklene skal på faglig grunnlag fordele midler til å finansiere kommunenes tjenester. KS kritiserte i høringen avstandsgraderingen av basistilskuddet for å være for mye basert på politisk skjønn. De regionalpolitiske tilskuddene er derimot politisk begrunnet. Tilskuddet til mellomstore kommuner blir et nytt bidrag her.

Neste uke vil Kommunaldepartementet legge fram tabeller som konkretisere effekten av det nye inntektssystemet for hver enkelt kommune. Det nye tilskuddet til mellomstore kommuner vil ikke være med i beregningene, men ellers vil hver kommune få vite hvor de står økonomisk – hvis de slår seg sammen, eller hvis de velger å la være.

Det er bedre at kommunene får avklart de økonomiske rammebetingelsene for kommunereformen to måneder før sammenslåingsfristen enn to uker før – slik det kunne blitt hvis de skulle vente til Stortingets behandling av kommuneproposisjonen. Regjeringen har helt siden den tiltrådte varslet endringer i inntektssystemet, blant annet for å tilpasse det til kommunereformen. Det har også vært kjent at den ville vurdere et skille mellom frivillig og ufrivillig små kommuner. Derfor burde ikke forslagene som kom før jul overraske noen i Kommune-Norge, men to måneder er knapp tid for kommunene til å vurdere sine økonomiske framtidsutsikter.   

Mange kan tape mye penger på å fortsette alene, og vinne desto mer på å slå seg sammen med andre. De tre partiene sier de vil bruke litt mindre pisk og tilby litt større gulrøtter. Frivillighet eller tvang? Det er et spørsmål om politisk retorikk. Svaret ligger antakelig et sted midt mellom.

I alle reformer brukes det økonomiske virkemidler for å nå et mål. Når målet er større kommuner for å gi mer likeverdige velferdstjenester over hele landet, virker det logisk å endre et inntektssystem som belønner kommuner for å være små og straffer dem som ønsker å slå seg sammen. Men det ligger opplagt et visst press i slike økonomiske virkemidler.

Foreløpig er det et svært lite flertall på Stortinget som står bak endringene i inntektssystemet. Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre har 86 representanter, det minst mulige flertallet er på 85. Regjeringens andre samarbeidsparti, KrF, trakk seg fra forhandlingene. Nå sier Geir S. Toskedal at det nye forslaget går i riktig retning og at partiet vil vurdere å støtte det. I så fall vil flertallet bli mer solid.

For å gi kommunene forutsigbare økonomiske rammer, er det en fordel at det er bred politisk enighet om inntektssystemet. Men det er ikke noe krav om det. Høyre, Frp og Venstre vil utvilsomt bruke sitt flertall til å få vedtatt disse endringene. Men da blir det et skjørt flertall. Dersom det blir regjeringsskifte neste høst, vil en Arbeiderpartiledet regjering trolig gjøre alvor av å reversere endringene, slik Helga Pedersen sier til Kommunal Rapport i dag. Så spørs det om kommunene tar sjansen på å gamble på regjeringsskifte.