Vegard Venli ble tildelt Den store journalistprisen i går, for et mangeårig arbeid for å gi offentligheten innsyn i aksjonærregisteret. Foto: Lisa Rypeng
Vegard Venli ble tildelt Den store journalistprisen i går, for et mangeårig arbeid for å gi offentligheten innsyn i aksjonærregisteret. Foto: Lisa Rypeng
Denne artikkelen er over ett år gammel. Den kan inneholde utdatert informasjon.

Her er historien bak hvordan aksjonærregisteret ble åpnet

Det startet med et innsynskrav. To og et halvt år skulle gå med før Kommunal Rapport kunne bringe den samlede oversikten over Kommune-Norges aksjer. Her er historien bak.

Det var våren 2013 at journalist Vegard Venli i Kommunal Rapport første gang krevde innsyn i Skatteetatens aksjonærregister. Registeret baserer seg på innrapportering fra aksjonærene selv, og inneholder i stor grad offentlige opplysninger som er samlet inn av Skatteetaten for likningsformål.

Skatteetaten og senere Finansdepartementet avslo innsynskravet, da de mente at de ville bryte taushetsplikten om de ga ut opplysninger fra registeret. Men avslaget bygget på en tvilsom lovforståelse.

For etter at Kommunal Rapport påklaget avslaget til Sivilombudsmannen, ble det kjent at departementet foreslo å belegge hele registeret med taushetsplikt. Men verken dette eller et senere forslag fra regjeringen om å endre offentlighetsloven for å hindre innsyn i registeret, fikk gjennomslag.

Det var en uttalelse fra Sivilombudsmannen høsten 2015 som medførte at aksjonærregisteret ble åpnet for innsyn. Uttalelsen slår fast at ligningslovens taushetsplikt aldri hadde hjemlet noen rett til å hemmeligholde registerets opplysninger om eierskap.

I spalten til høyre finner du link til en rekke av artiklene Kommunal Rapport har hatt på nett om og med basis i aksjonærregisteret.