Måler seg til å bli en bedre kommune

Svelvik-rådmann Gro Herheim var blant foredragsholderne på Kommunal Rapports konferanse om målinger i Oslo, hvor også Sandefjord ble kåret til vinner av Kommunebarometeret 2016.

Svelvik var lenge et eksempel på det motsatte av det Sandefjord ble kåret som – nemlig en kommune med store problemer som skåret helt i bunn blant annet på nettopp barometeret.

– Vi ønsker å utvikle oss selv, og bygge vår kunnskap for å jakte de aller beste løsningene, sier Herheim.

Hun fortalte om en dyster historikk i kommunen, hvor mye ikke var slik det burde være. Derfor har Svelvik tatt tak.

– Tjenestetilbudet var ikke tilpasset dem som bodde i kommunen, men ambisjonen for hvem man ønsket skulle bo i kommunen. Administrasjonen trodde ikke på politiske vedtak og forholdt seg til en annen virkelighet – og vica verca. Profilen på tjenestene var ambisiøs og dyr, det ble ikke investert i ansatte gjennom mange år, og man kunne ikke dokumentere at innbyggere fikk de mest grunnleggende tjenestene de skulle ha, beskriver Svelvik.

Snuoperasjon

I 2012 var underskuddet 42 millioner kroner – med et budsjett på 372 millioner. I juni 2013 vedtok kommunestyret 144 store og små tiltak, og resultatene kom svært raskt.

– Vi driver nå lovlig, og er likvide. Vi har drevet tre år med solide overskudd, og kommer til å suse ut av Robek ett år før tiden, forteller rådmannen.

Deler av forklaringen ligger i å bruke målinger. Det gjør nemlig kommunen på mange måter. Rådmannen sier de bruker for eksempel Kommunebarometeret for å forstå alvoret, skape debatt, lage ny politikk, heie på hverandre eller for å sette lys på det de ikke forstår. Målinger kan også ha en verdi for å gjøre folkevalgte tryggere.

– Etter omleggingen av skolesektoren var man veldig bekymret for at vi brukte lite per innbygger. Så viser det seg at vi fortsatt ligger langt over andre i kommunegruppa. Det trygger folkevalgte, som skal stå i dette valget, sier rådmannen.

Målinger kan også brukes for å avdekke en utvikling i strid med det de folkevalgte i kommunen ønsker. For eksempel viser Kommunebarometeret at Svelvik nå er dårligere på leksehjelp enn tidligere.

– Det har da ikke kommunestyret vedtatt. Da må vi gjøre noe med det, sier hun.

Rådmannen peker samtidig på at målinger og annen struktur ikke er nok. Hun mener at «kultur spiser struktur til frokost».

– Man kan ha all verden av strukturer, systemer og internsystematikk. Men hvis man ikke har et leder- og medarbeiderskap som står i det og språksetter det over tid, kommer man ikke i mål.

Bort fra målstyring

Kommunaldirektør Kristin Wieland i Bærum deltok også på konferansen, for å snakke om hvordan de bruker målinger og målstyringer når de lager 20-årsplaner for egen kommune. Kommunen har den siste tiden gått bort fra målstyring der det ikke er hensiktsmessig.

– Målstyring kan hjelpe oss å gjøre feil ting på feil måte, feil ting på riktig måte, riktig ting på feil måte eller riktig ting på riktig måte. Å fylle ut måltabeller som ingen gidder å bry seg om, er iallfall bortkastet bruk av energi, sier Wieland.

Målstyring kan være krevende fordi det blir verken eller, særlig når det er målinger som gjøres én gang i året. For dem som står i det i det daglige, oppleves mål å være for lite detaljert til å gi mening i hverdagen. Samtidig kan målene være for lite langsiktige, forteller Wieland.

Matematikkprofessor Jan Ubøe ved Norges Handelshøyskole deltok også på konferansen, for å advare mot for sterk bruk av målstyring.

– Jeg har skrevet avisene fulle med kritikk av målstyring. Men å være mot målstyring betyr ikke å være mot målinger. Det er umulig å forholde seg til verden uten data, og det dreier seg om å forholde seg til en helhet, sier han.