Lei rikspolitikernes mas om sykehjem

Pleie og omsorg. – Rikspolitikerne må slutte å snakke om sykehjem, og begynne å diskutere de reelle utfordringene i eldreomsorgen. Det sier omsorgssjefene i Kommunal Rapports undersøkelse.
Assisterende rådmann Harald M. Hatle er en av mange som ikke kjenner seg igjen i de nasjonale debattene om eldreomsorg. Han mener rikspolitikerne er alt for opptatt av sykehjemsplasser. - Å videreføre tradisjonell sykehjemsdekning er umulig, sier han. Foto: Magnus K. Bjørke

Bare 5 prosent av de kommunale omsorgslederne synes den nasjonale debatten om eldreomsorgen i stor grad gjenspeiler den virkeligheten de møter i sin egen kommune. Seks av ti kjenner seg i noen grad igjen, tre av ti i liten grad.

Det viser en undersøkelse Kommunal Rapport har foretatt i sommer. Resultatene er presentert i dagens ukeavis (krever eget abonnement).

Økonomi og rekruttering

De fleste vil ha kommuneøkonomi eller rekruttering og kompetanse øverst på den politiske agendaen. Bare 1 prosent mener debatten om eldreomsorg bør handle om antall sykehjemsplasser. 

Men det er dette stortingspolitikerne er opptatt av, viser et søk på nettstedet holderdeord.no. Det inneholder alle innlegg på Stortinget siden 1999. Ordet “sykehjemsplass” ble nevnt 120 ganger på Stortingets talerstol i 2016, mens “hjemmetjeneste” ble nevnt tre ganger. Helse- og omsorgsminister Bent Høie (H) har på Stortinget brukt de to ordene henholdsvis 70 og seks ganger.

Mange av omsorgslederne gir klar beskjed om at eldreomsorg handler om mer enn sykehjem.

– Rikspolitikerne må slutte å snakke om sykehjemsplasser som om det er løsningen på alle helse- og omsorgsutfordringer, kommenterer helse- og omsorgsleder Stine Fedreheim i Evenes.

– De bør være mindre opptatt av sykehjemsplasser og mer opptatt av hvordan eldreomsorgen må endres for å få nok ressurser til å håndtere det økende antall eldre og demente som kommer om noen år, skriver helse- og omsorgssjef Jan Olav Helling i Hol.

Kommunal Rapports undersøkelse viser at nær sagt alle kommuner vil møte det økende antallet eldre med mer hjemmetjenester, ikke flere sykehjemsplasser. Halvparten av omsorgslederne vil i stor grad vri innsatsen fra institusjons- til hjemmebasert omsorg de neste årene. Ytterligere 45 prosent vil gjøre dette i noen grad. I seks av ti kommuner har politikerne vedtatt et slikt mål.

Ber om tillit

Hitra gikk i år helt til topps på Kommunal Rapports Kommunebarometer for pleie og omsorg. Det skjer etter at de har halvert antall sykehjemsplasser og bygd ut en hjemmetjeneste med høy kompetanse og et omfattende dagtilbud.

Antall over 80 år vil dobles på 12 år. Men kommunen planlegger ingen nye sykehjemsplasser. I stedet skal de redusere behovet for heldøgns omsorg ved tilrettelegging av brukernes egne hjem, utbygging av trygghetsboliger, velferdsteknologi, dagtilbud, hjemmetjenester og rehabilitering.

Assisterende rådmann Harald M. Hatle i Hitra mener rikspolitikerne må slutte å se på de eldre som en ensartet gruppe, og slutte å koble bolig og tjenester.

– Å videreføre tradisjonell norm for sykehjemsdekning går ikke. Da må vi doble omsorgsbudsjettet innen 12 år. 

Hitras omsorgsplan for de neste ti år er enstemmig vedtatt av lokalpolitikerne. Ordfører Ole L. Haugen (Ap) har følgende råd til sin partileder Jonas Gahr Støre i valgkampen:

– Mitt råd til Støre er at han må ha tillit til kommunene. Det er vi som møter behovene. Da må han også ha tillit til at vi kan løse dem. Vi trenger ikke flere statlige ombud eller mer rettighetsfesting. Jeg har ingen tro på at det skal sitte noen eksperter i Oslo å vurdere hva vi skal gjøre. De bør heller gi frivilligheten gode vilkår og armslag, så de kan hjelpe kommunene.

– Hva med Støres kjærlighetsgaranti?

– Jeg klarer ikke å forholde meg til slike uttrykk. 

50 prosent av omsorgssjefene har svart på undersøkelsen, som har en feilmargin på +/- 5 prosent.

Les mer i Kommunal Rapports ukeavis.

Delta i debatten

Vi setter stor pris på at du deler ny kunnskap, dine egne erfaringer og diskuterer med oss og andre lesere. Du må bruke ditt fulle navn for å delta i debattene. Debatten vil bli moderert i tråd med de presseetiske regler. Modereringen skjer i etterkant av publiseringen.