Oslo 20170428. Statsminister Erna Solberg (H) og daglig leder i IKT-Norge Heidi Austlid fotograferer fotografene fra den selvkjørende bussen som skal transporterer dem til IKT-Norges årskonferanse i Oslo fredag formiddag. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix
Oslo 20170428. Statsminister Erna Solberg (H) og daglig leder i IKT-Norge Heidi Austlid fotograferer fotografene fra den selvkjørende bussen som skal transporterer dem til IKT-Norges årskonferanse i Oslo fredag formiddag. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix
Denne artikkelen er over ett år gammel. Den kan inneholde utdatert informasjon.

Mener kommunene fortsatt er altfor trege på IKT

Budsjettkutt og tydelige krav må til for å tvinge norske kommuner til å tilby innbyggerne bedre og flere digitale løsninger, krever IKT-Norge – selv om kommunene er bedre enn noen gang.

– Vi er så enormt digitalt modne. Men offentlig sektor, som vi bruker mye, spesielt kommunene, klarer ikke å levere i det hele tatt, sier IKT-Norges administrerende direktør Heidi Austlid til NTB.

I den ferske statusrapporten «IT i praksis 2017» oppgir for første gang over halvparten av offentlige virksomheter at de i all hovedsak leverer digitale tjenester som er rettet mot den enkelte. Dette gjelder nå 47 prosent av kommunene og 61 prosent av statlige virksomheter, ifølge undersøkelsen som Rambøll, IKT-Norge, Visma og Oslo kommune presenterte torsdag.

Austlid mener dette er positivt, men sier at både staten og særlig kommunene fortsatt har en lang vei å gå.

– De leverer ikke avanserte tjenester der det offentlige bruker dataene de har om meg. Vi må komme dit at de tilbyr tjenester tilrettelagt akkurat for meg. Der er ikke offentlig sektor overhodet, hevder hun.

Austlid er overbevist om at hensyn til personvern ikke står i veien for at kommunene skal kunne tilby mer avanserte og flere, digitale løsninger.

– Mangler kompetanse

Statlige fellesløsninger rettet mot kommunene bidrar til kommunal digitalisering. Manglende kapasitet (94 prosent) og manglende standardløsninger fra markedet (83 prosent) oppgis som de viktigste hindringene for økt grad av digitalisering.

Mindre kommuner opplever i mye større grad at mangel på kompetanse og kapasitet hindrer økt grad av digitalisering, ifølge studien. Den viser også at kommuner som har valgt å slå seg sammen, forventer at IT skal være en viktig driver for effektivisering.

– Mye av årsaken til at vi ikke får det til, er mangel på kompetanse, både i stat og kommune, sier Austlid.

Hun viser til nedslående tall i studien når det gjelder nivået på de digitale kunnskapene både hos ledere og mellomledere.

I IT-studien har over 500 virksomheter i offentlig og privat sektor svart på spørsmål om status, planer for og erfaringer med digitalisering.

Må bruke IKT for å spare penger

Austlid minner om at målet med digitalisering er å kutte kostnader.

– Vi må få innbyggerne til i større grad å betjene seg selv, fordi vi må spare penger i offentlig sektor.

Når det gjelder innbyggernes forhold til digitalisering, viser årets kartlegging, den tiende i rekken, noe mindre tilfredshet. 79 prosent er helt eller delvis enige i at økt digital kommunikasjon med det offentlige er en forbedring, mot 81 prosent i fjor. Det er likevel innenfor feilmarginen i undersøkelsen.

Dessuten er en noe mindre andel av innbyggerne fornøyd med selvbetjeningsløsninger i år sammenlignet med i fjor og året før.

– Dette er kjempealvorlig og et bilde på at kommunene ikke klarer å hente ut potensialet i teknologien, sier Austlid. Hun hevder kommunene jobber altfor lite med å kartlegge innbyggernes behov og ønsker.