– Vi har gjort noen justeringer der vi syntes det ble litt langt mellom distriktene eller at litt for mange fikk litt for lang reisevei, sier politidirektør Odd Reidar Humlegård. Foto: Terje Lien
– Vi har gjort noen justeringer der vi syntes det ble litt langt mellom distriktene eller at litt for mange fikk litt for lang reisevei, sier politidirektør Odd Reidar Humlegård. Foto: Terje Lien
Denne artikkelen er over ett år gammel. Den kan inneholde utdatert informasjon.

Politidirektøren redder noen få lensmannskontorer

Politidirektøren redder en håndfull lensmannskontorer fra nedlegging, men holder ellers fast ved forslagene fra landets politimestre til ny struktur.

Politimestrene har foreslått å legge ned 130 av dagens lensmannskontorer slik at Norge står igjen med 217 tjenestesteder.

Det endelige svaret legges fram fredag formiddag. Politidirektør Odd Reidar Humlegård vil ikke si hva det endelige tallet ender på, men presiserer at det er snakk om noen ganske få endringer.

– Vi har gjort noen justeringer der vi syntes det ble litt langt mellom distriktene eller at litt for mange fikk litt for lang reisevei, sier Humlegård til NTB.

De få påplussingene er også den eneste endringen som er gjort. Det blir altså ingen nedlegginger utover det som allerede er foreslått av politimestrene selv.

– Det ville skape unødvendig uro. Dette er tjenestesteder som er marginalt bemannet, og i tvilstilfeller har vi kommet til at det betyr lite i den store sammenhengen, sier han.

Kan klage

Etter at kuttlisten legges fram, er det åtte ukers klagefrist. Om det kommer klager, vil Politidirektoratet vurdere om lensmannskontorer som er på lista, likevel har livets rett.

– Vi hevder ikke at vi har funnet svaret med absolutt to streker under. Vi kommer til å ta klageadgangen på alvor, men vi kjenner veldig godt distriktene og vi mener prosessen har vært god, sier han.

Dersom noen klager på nedleggingsprosessen og ikke vinner fram hos politidirektøren, vil saken gå videre til Justisdepartementet.

Justerte bildet

Da arbeidsgruppene i politidistriktene la fram sine første forslag i høst, kuttet de kraftig. Så kraftig at de havnet langt under minimumsgrensen på 210 tjenestesteder som Stortinget hadde satt.

– I det første arbeidet, så man først og fremst på sitt eget distrikt, men hadde i mindre grad det nasjonale blikket. Det har vi sett på nå. Det er viktig at sammenlignbare politidistrikter ikke blir organisert forskjellig, sier Humlegård.

I vurderingene av hvilke lensmannskontor som skal bestå og hvilke som skal bort, har man sett på blant annet kjøreavstand og utrykningstid, infrastruktur og spesielle forhold i politidistriktet.

– God løsning

Debatten om politireformen har i stor grad handlet om avstander. Humlegård bekrefter at reisevei selvsagt har vært en viktig faktor når de har lagt puslespillet. Men det overordnede målet er å få til en bedre polititjeneste, noe han er overbevist om at innbyggerne vil få.

– Når det gjelder mange av de stedene vi legger ned, er det snakk om en formalisering av hvordan det har vært allerede, sier han

Lensmannskontor som slås sammen, vil komme styrket ut, men det blir ingen endring med tanke på krav til bemanning eller åpningstider.

– De minste tjenestestedene vil ha samme ambisjonsnivå som de har i dag. De fyller kravene som Stortinget og Justisdepartementet har satt, men de blir ikke fullservice tjenestesteder, sier Humlegård.

500 ansatte

Hvor snart avviklingen av lensmannskontorer kan komme i gang, er ikke godt å svare på. Humlegård presiserer at det vil ta tid. Det handler om en rekke praktiske forhold, husleiekontrakter og annet.

Om lag 500 medarbeidere vil bli berørt – politifolk så vel som kontormedarbeidere. Disse vil bli overført til nye tjenestesteder, og mange ansatte har vært opptatt av at de får lang reisevei. Ifølge politidirektøren vil de i gjennomsnitt få tre mil lengre reisevei til sin nye jobb.

(©NTB)