Gjeldsforvaltning for folkevalgte.

Forstå din kommunes gjeld

Mange kommunestyrer skal behandle budsjettet nå før jul. Her er våre råd til folkevalgte som ønsker å forstå mer om gjeldsforvaltning.

1. Hvor stor er gjelden?

I 2015 var netto lånegjeld per innbygger i gjennomsnitt 59.368 kroner - en økning på om lag 32.000 kroner på ti år. Gjelden varierer fra kommune til kommune. Det er viktig å ha et bevisst forhold til størrelsen på kommunens nåværende gjeld, samt historisk og fremtidig gjeldsvekst.  Hva som er et moderat nivå på gjeld per innbygger varierer med kommunestørrelsen. Skal du sammenligne din kommune med en annen kommune, må det være en kommune med om lag samme størrelse.

OM ANNONSØREN

  • Kommunalbanken finansierer viktige velferdsinvesteringer ved å tilby lån til kommuner og fylkeskommuner.
  • Den norske stat har etablert Kommunalbanken for å sikre sektoren stabil og rimelig finansiering over tid, uavhengig av økonomiske konjunkturer.
  • Banken finansierer seg i de internasjonale kapitalmarkedene og har den høyest oppnåelige kredittrating.
  • Kommunalbanken er et statlig heleid aksjeselskap.

Les mer: www.kommunalbanken.no

2. Det er forskjell på gjelden

Den rentebærende gjelden belaster kommuneregnskapet i ulik grad. Gjeld som er knyttet til finansiering innenfor VAR-sektoren betales av brukerne.  Staten gir rentekompensasjon til spesielle investeringsformål. I mange kommuner er det derfor betydelig forskjell på utestående rentebærende gjeld og den gjelden hvor rentekostnadene belaster kommuneregnskapet direkte.

LES MER: KBN Finans – verktøy for avansert gjeldsstyring

3. Hvordan er forholdet mellom gjeld og inntekter?

Renter og avdrag på lån skal betales over kommunenes driftsregnskap. Høy gjeld reduserer handlingsrommet, mens høye inntekter gir muligheter. Et høyt gjeldsnivå kan være bærekraftig dersom inntektene også er høye. Et mye brukt måltall på dette forholdet er «netto lånegjeld i prosent av brutto driftsinntekter», kalt gjeldsgrad.

Gjeldsgraden for hele landet lå på 77,7 prosent i 2015, men det er stor variasjon mellom kommunene. En høy gjeldsgrad reduserer handlingsrommet.

(saken fortsetter under grafikken)

4. Hvordan vil renteendringer påvirke økonomien?

Konsekvensene ved en renteendring avhenger av en rekke forhold, og varierer fra kommune til kommune. Andelen av kommunens gjeld som blir direkte påvirket av renteendringer kalles renteeksponert gjeld. Å binde renten er det vanligste grepet for å sikre seg forutsigbarhet. Hvor stor andel som bør være bundet og hvilket tidsperspektiv kommunen bør velge på gjelden reguleres i finansreglementet. Har kommunen et lånopptak med stor andel flytende rente, vil dette kunne medføre reduksjon i kommunens tjenestetilbud ved renteoppgang. Kommunens bankinnskudd vil gi økte renteinntekter og pensjonspremien vil bli redusert ved en renteoppgang. 

5. Er gjelden kort eller lang?

Lån med kort løpetid koster mindre enn lån med lang løpetid. Korte lån gir derfor lavere lånekostnader, men lånet forfaller og må da refinansieres. Dette kan gi en refinansieringsrisiko. Endringer i forskrift om kommuners finans- og gjeldsforvaltning trer i kraft 1. januar 2017 og stiller nå krav til at refinansieringsrisiko skal omfattes av reglement og rapporter, samt at verdien av lån som forfaller innen 12 måneder skal fremkomme som en del finansrapporteringen.

6. Hvor stor andel av investeringene finansieres med lån?

I 2015 ble i gjennomsnitt 64 prosent av investeringene finansiert med gjeld. Variasjonene er store i Kommune-Norge. Store investeringer som finansieres med en høy andel lånefinansiering vil over tid gi en høy gjeldsgrad. Skal en kommune bevare et godt finansielt handlingsrom, er det nødvendig med en god balanse mellom bruk av gjeld og avsatte fonds. Mange kommuner har fastsatte handlingsregler som gir rammer for maksimalt låneopptak.

Innholdet på denne siden er en annonse

Kommunal Rapports redaksjon har ingen rolle i å lage dette innholdet. Kommunal Rapport er opptatt av et tydelig skille mellom redaksjonelt og kommersielt innhold. Dersom du mener dette skillet er utydelig i denne annonsen eller andre annonser i Kommunal Rapports nettavis, vil vi gjerne at du forteller oss det på epost til fred@kommunal-rapport.no.