Hva er dette?
Utlånsdirektør i Kommunalbanken, Lars Strøm Prestvik, ser ingen store mørke skyer over horisonten.

Gjeldsveksten tar en pust i bakken

 
Hva er dette?

Kommunal Rapports redaksjon har ingen rolle i å lage dette innholdet. Kommunal Rapport er opptatt av et tydelig skille mellom redaksjonelt og kommersielt innhold. Dersom du mener dette skillet er utydelig i denne annonsen eller andre annonser i Kommunal Rapports nettavis, vil vi gjerne at du forteller oss det på epost til fred@kommunal-rapport.no

Gjeldsveksten har gått litt ned, men fortsatt forventes det høy inversertingsaktivitet blant kommunene fremover.

Norske kommuner og fylkeskommuner har de siste ti årene hatt et særdeles høyt investeringsnivå. Hovedsakelig låner kommunene for å finansiere investeringer i velferdsproduksjon - som skoler, barnehager, omsorgsboliger, samt vann-, avløp- og renovasjon.

OM ANNONSØREN

  • Kommunalbanken finansierer viktige velferdsinvesteringer ved å tilby lån til kommuner og fylkeskommuner.
  • Den norske stat har etablert Kommunalbanken for å sikre sektoren stabil og rimelig finansiering over tid, uavhengig av økonomiske konjunkturer.
  • Banken finansierer seg i de internasjonale kapitalmarkedene og har den høyest oppnåelige kredittrating.
  • Kommunalbanken er et statlig heleid aksjeselskap.

Les mer: www.kommunalbanken.no

– De viktigste driverne har vært sterk befolkningsvekst, store vedlikeholdsetterslep og forventninger om økt standard på tjenester og infrastruktur, forklarer sjeføkonom i KS, Per Richard Johansen.

Lagt opp til å låne

Johansen peker også på historisk lav rente og høye premieavvik på pensjon som faktorer som bidrar til at kommunenes gjeld har økt kraftig de senere år.

– Investeringskostnadene ved befolkningsvekst blir dekket over tid ved at Kommunene kompenseres for høyere avskrivninger. Det betyr samtidig at investeringene i første omgang må lånefinansieres, forklarer sjeføkonomen og legger til:

– For investeringer som skyldes befolkningsendringer, følger det altså av selve systemet staten har lagt opp til at gjelden må øke.

(Artikkelen fortsetter under grafikken)

Penger under bakken

Om man tar et enda dypere dykk ned i hva som har satt fart på investeringsviljen er det et par områder som utmerker seg.

– Spesielt innen vann, avløp og renovasjon (VAR) har vi sett en betydelig investeringsvekst de siste årene. Mye skyldes nok befolkningsveksten, men vi ser også økte krav til blant annet drikkevannskvalitet og generelle standardforbedringer. Dette bidrar naturligvis til veksten, sier utlånsdirektør i Kommunalbanken Lars Strøm Prestvik.

Også fremover vil VAR utløse store investeringer. Ifølge bransjeorganisasjonen Norsk Vann kan det dreie seg om opp mot 500 milliarder kroner i VAR-investeringer fram mot 2030.

Grunnskolen er den andre store investeringskategorien.

– Befolkningsvekst er en viktig forklaringsfaktor, men vårt generelle inntrykk er at grunnskolesektoren har vært gjennom et investeringsløft. Mange kommuner har enten bygget nye skoler eller utvidet og rehabilitert gamle skolebygg fra 1950-tallet og oppover, sier utlånsdirektøren.

Andre momenter som har bidratt til investeringsvekst er barnehagereformen og samhandlingsreformen, som begge har utløst økte investeringer. Barnehagesektor har blant annet hatt behov for økt barnehageutbygging, mens samhandlingsreformen blant annet har kostet i form av tilbud som erstatter innleggelse i sykehus og forebyggende og helsefremmende tiltak.

– Akkurat nå er gjeldsveksten betydelig lavere i forhold til tidligere. På 12 måneder basis er den faktisk rundt 10 milliarder lavere enn for ett år siden, noe som betyr en dipp fra rundt 8 prosent i fjor og ned til en vekst på litt over 5 prosent akkurat nå, sier Prestvik.

(Artikkelen fortsetter under grafikken)

Bærekraftig gjeld

At det vil komme noe store dramatiske fall i gjeldsveksten tror imidlertid ikke Prestvik vil skje.

– Vi ser en fallende trend, og det skyldes nok at en del kommuner har nådd nivået for bærekraftig gjeld.  Samtidig kjenner vi til kommuner som i løpet av de neste fem årene kommer til å doble gjelden sin.

– Dette er typisk kommuner som forventer høy befolkningsvekst. Typisk i randsonene rundt de stor byene, sier Prestvik.

– Gjennomgående er det fortsatt et stort udekket investeringsbehov. I tråd med et økt fokus på bærekraft i den enkelte kommunes gjeldsnivå tror vi det ligger til rette for en ansvarlig gjeldsvekst fremover.

En av de kanskje aller største usikkerhetsmomentene fremover er hvor store investeringer eldrebølgen vil utløse.

Fra 2020 til rundt 2040 må det investeres betydelige summer i eldreomsorg. Hvor store summer er veldig usikkert.

– Vi oppfatter at det er et veldig stort fokus i kommunene nå rundt hvordan disse utfordringene skal løses og hvordan eksempelvis velferdsteknologi vil påvirke investeringsbehovet, sier Prestvik.

 

Innholdet på denne siden er en annonse

Kommunal Rapports redaksjon har ingen rolle i å lage dette innholdet. Kommunal Rapport er opptatt av et tydelig skille mellom redaksjonelt og kommersielt innhold. Dersom du mener dette skillet er utydelig i denne annonsen eller andre annonser i Kommunal Rapports nettavis, vil vi gjerne at du forteller oss det på epost til fred@kommunal-rapport.no.

Flere artikler fra

Kommunalbanken