Kommunalbanken
Trumps valgkampløfter peker helt klart mot økt proteksjonisme og gir grobunn for økt vekst kortsiktig, med fare for økt inflasjon på mellomlang sikt. Foto: iStock.com/BasSlabbers
Trumps valgkampløfter peker helt klart mot økt proteksjonisme og gir grobunn for økt vekst kortsiktig, med fare for økt inflasjon på mellomlang sikt. Foto: iStock.com/BasSlabbers

Hva skjer med rentene fremover?

Hvor mye skal rentene opp dersom rentebunnen nås, og har markedet virkelig rett i at rentene skal opp?

Som utgangspunkt har markedet alltid rett. Finnes det en pris på et produkt i et likvid marked, som valutamarkedet og rentemarkedet, så er dette en riktig pris i dag. Selv om det er mange gode grunner for at denne prisen vil være feil i morgen.

Rentene har steget noe den siste tiden. Følgende faktorer har bidratt:

OM ANNONSØREN

  • Kommunalbanken finansierer viktige velferdsinvesteringer ved å tilby lån til kommuner og fylkeskommuner.
  • Den norske stat har etablert Kommunalbanken for å sikre sektoren stabil og rimelig finansiering over tid, uavhengig av økonomiske konjunkturer.
  • Banken finansierer seg i de internasjonale kapitalmarkedene og har den høyest oppnåelige kredittrating.
  • Kommunalbanken er et statlig heleid aksjeselskap.

Les mer: www.kommunalbanken.no

  • Amerikansk økonomi har vist tegn til bedring
    • Arbeidsledigheten faller
    • Flere får jobb
    • BNP vokser
       
  • Brexit, Trump og Italiensk rungende «nei» til reformer trekker alle i proteksjonistisk retning. Proteksjonisme har historisk gitt økt pengemengde i disse landene, økt pengemengde gir over tid økt inflasjon, økt inflasjon gir økt rente.
    • Trumps valgkampløfter peker helt klart mot økt proteksjonisme og gir grobunn for økt vekst kortsiktig, med fare for økt inflasjon på mellomlang sikt.
       
  • Renten på statslån stiger som følge av forventing om at statsgjelden vil stige i USA når skatter reduseres og utgifter til infrastrukturprosjekter øker.

Tusenkronersspørsmålet er hvor høyt vil renten stige her i Norge. Mye taler for at den ikke skal helt opp til de gamle høyder. Strukturene i økonomien er i endring, både som følge av eldrebølgen, men også fordi produktivitetsveksten er svakere nå enn den var før.

Les mer: Låner fra hele verden til norske kommuner

Hvorfor påvirkes renten i Norge av renter i andre land?

Norge er en liten og åpen økonomi, det vil si at vi handler mye med utlandet. Særlig olje, fisk og diverse metaller er produkter vi selger til utlandet, mens vi importer veldig mye konsumvarer.

Akkurat det samme gjelder innenfor kapital.

Den Norske stat har for mye kapital, men sparer det meste i utlandet. Privat sektor i Norge har for lite kapital, og privat sektor er avhengig av å låne i utlandet. De største bedriftene kan låne direkte i utlandet, mens bankene låner resten og låner det videre ut til husholdninger, bedrifter og kommuner.  Kommunalbanken låner eksempelvis mesteparten av sine penger utenfor landets grenser og veksler pengene over til norske kroner.

Siden de fleste penger i lånemarkedet lånes i utlandet, vil renten i utlandet spille en vesentlig rolle. Prisen som en norsk bank må betale på lån i utlandet konverteres til norske kroner gjennom forskjellige valuta og rentebytteavtaler. Når en låner inn penger i utlandet tar en først utgangspunkt i renten som er i det landet pengene lånes i. Går denne renten opp, vil det også medføre at den omregnede norske renten også går opp. På toppen av de omvekslede rentene kommer et kredittpåslag som skal reflektere særnorske forhold, som risikoen i banksektoren i Norge, inflasjonsforventinger, vekstutsikter, arbeidsledighet, lånevekst og eventuelt andre faktorer som kan bidra til renteendring, som nå fokus på økte boligpriser.

Brukes det mer penger over statsbudsjettet enn det er ledige ressurser til å dekke, vil det bidra til å presse opp lønninger og priser i norsk økonomi.

(Saken fortsetter under bildet)

Norske renter styres av inflasjonsmål

Norske renter skal settes etter hvordan Norges Bank mener inflasjonen vil være på to års sikt og de har valgt å måle inflasjonen ved en konsumprisindeks, justert for avgifter og energi. Et problem med å velge den indeksen er prisveksten i boliger kun blir tatt hensyn til indirekte. I indeksen måles leiepriser og ved lave renter vil utleieprisene holdes lave. Det ligger derfor innbakt en fare for vesentlig økt inflasjon om rentene skulle begynne å stig og disse renteøkningene veltes over i husleieprisene.

Velger regjeringen å øke underskuddet på statsbudsjettet, må dette dekkes inn ved økt uttak fra oljefondet. Dette uttaket skjer ved å selge valuta mot NOK, dermed vil norske kroner styrkes og importert inflasjon vil falle. Importert inflasjon er en stor bidragsyter til total inflasjonen i Norge, så i det korte bilde vil samlet inflasjon ikke stige mye.

Vekstutsiktene for Norge fremover ser ut til å være på den svake siden historisk, noe som underbygger fortsatt lave renter.

For de som frykter at dette er starten på en renteoppgang tilbake til normale renter, 4,5-6,5 %, så bringer det oss tilbake til starten av dette innlegget, markedet har alltid rett, finnes det en pris på en fastrente i rentemarkedet så er dette en riktig pris i dag, så hva er denne renten i dag? Fem år renteswap handles i dag til 1,65 %, ti år handles 2,05. Femårsrenten om fem år handles 2,50 %.

I sum ser det ut til at rentene vil stige videre fremover, da mest styrt fra utlandet, men økningen vil bli lavere enn ved tidligere konjunkturomslag. Har markedet rett får vi ikke noen dramatisk renteoppgang, mer enn gradvis stigning opp mot 2 %. Men markedet tar feil i større eller mindre grad. Med et økende gjeldsnivå i norske kommuner og fylkeskommuner er det lurt å ta høyde for at rentenivået faktisk kan øke betydelig fra dagens svært lave nivåer.

Grafen viser femårsrenten for Norge i 2010. Det betyr at 8. desember i 2011 mente markedet at femårsrenten som startet 8. desember i 2016 skulle være 4 %. Fasiten vet vi nå: renten er 1,60 %.

Dette viser at hva markedet priser inn i dag og stiller handlebare priser på vil kunne være feil i morgen. Ved ny informasjon vil markedet endre oppfatning av hva prisen skal være. Dagens informasjon er som ferskvare, den taper seg med tiden.

Derfor bør alle som har lån spørre seg: Vil rentenivået markedet predikerer medføre en stresset situasjon for mine finanser. Og gitt at markedet, som vist i figuren kan bomme betydelig, bør jeg benytte disse rentene jeg faktisk kan handle på i dag til å sikre mine rentestrømmer frem i tid?
Grafen viser femårsrenten for Norge i 2010. Det betyr at 8. desember i 2011 mente markedet at femårsrenten som startet 8. desember i 2016 skulle være 4 %. Fasiten vet vi nå: renten er 1,60 %. Dette viser at hva markedet priser inn i dag og stiller handlebare priser på vil kunne være feil i morgen. Ved ny informasjon vil markedet endre oppfatning av hva prisen skal være. Dagens informasjon er som ferskvare, den taper seg med tiden. Derfor bør alle som har lån spørre seg: Vil rentenivået markedet predikerer medføre en stresset situasjon for mine finanser. Og gitt at markedet, som vist i figuren kan bomme betydelig, bør jeg benytte disse rentene jeg faktisk kan handle på i dag til å sikre mine rentestrømmer frem i tid?