Alle mann om bord

Langtrukne måkeskrik ved Fiskepirterminalen i Stavanger blandes med brummende motordur. Hurtigbåten er i anmarsj. Snart ligger den ved kaikanten. Landgangen siger mekanisk ned, slipper reiseflokken i land. Noen med trillekoffert, andre med stokk. Mange med nedslått mobilblikk. Én klar for å tenne rullingsen. Og småbarnsforeldrene med sine barnevogner. En effektiv ilandstigning.

Noe av hemmeligheten er det falske dekket: Sjøfartsdirektoratet beordrer dørterskel på minst ti cm. Det er kronglete, både for rullestoler og barnevogner. Løsningen var å bygge et dekk oppå dekket, med en glippe som sluser vannet igjennom.

– Universell utforming er i grunn ikke så komplisert, det er mye selvfølgeligheter. Du må bare få folk til å tenke i en litt annen bane.

Slik oppsummerer Tomas Nesheim sitt arbeid som fagleder for universell utforming i Kolumbus AS, Rogalands kollektivtrafikkselskap. Nettopp den tankegangen har sørget for at båtene til Norled AS, som har vunnet kontrakten på Kolumbus’ ruter, er blitt bra for brukerne og business for rederiet.

Tjener på tilgjengelighet

Hver måned reiser om lag 60.000 passasjerer med disse båtene. Reisene strekker seg over hele Ryfylke, med 80 anløspkaier. I rushtiden går det i ett, midt på dagen er det stille. Da er båtene klare for opplevelsessugne turister fra de 150 til 200 cruiseskipene som årlig ankommer Stavanger. I løpet av fire travle måneder drar titusenvis på dagsutflukt med Nordled, til blant annet Prekestolen og Kjerag.

– Det er jo anbud det går på. Alle rederier blir vektet på blant annet pris, miljø og utforming av fartøyet. Agentene som chartrer hurtigbåter krever at de er universelt utformet. Uten universelt utformede båter, ville vi altså ikke fått disse turene, sier driftsinspektør Rune Langvik i Nordled, og legger til  at gjensalgsverdien også øker.

For Brødrene Aa i Hyen, verftet som bygget båtene, er tilgjengelighet også god business.

– Båter hvor universell utforming står i fokus er med på å gjøre fartøyene våre mer attraktive. Det er viktig for å klare å selge produktet ut i markedet, sier daglig leder Tor Øyvin Aa.

Brødrene Aa har solgt tilsvarende båter til Sverige, Kroatia og Kina.

(Teksten fortsetter under bildet.)

Et benkeforslag

13 år tidligere: Et benkeforslag i fylkestinget tar til orde for å lage en fylkesdelplan for universell utforming i Rogaland, inkludert for kollektivtrafikken.

Tomas Nesheim skal lage en handlingsplan for Kolumbus. Omtrent samtidig vinner Nordled anbudet på hurtigbåtrutene i Ryfylke. Etter hvert kommer samarbeidet i stand: Kollektivselskapet, rederiet og verftet – sammen skal de utvikle fremtidens båter.

Det finnes ingen spesifikasjoner for universell utforming av hurtigbåter, de må selv klekke ut løsningene. De søker råd hos dem som vet hvor skoen trykker: brukerorganisasjonene. De forteller i detalj om behov for lys, terskler, håndtak, skilting og lyd.

– Det viktigste i samarbeidet mellom Kolumbus, Nordled og Brødrene Aa var den gjensidige forståelsen av hva som ligger i universell utforming, og at god planlegging gir bedre båter uten særlig større kostnader. Alle var løsningsorientert. Vi passet på at alt stemte i forhold til forskriftene, men så nye og mer praktiske måter å løse kravene på, sier Nesheim.

Nye løsninger

Resultatet ble blant annet hurtigbåten Helgøy Glimt, som nettopp er tømt for reisende. Nesheim triller ombord – klar for omvisning. Den begynner allerede på landgangen.

– Den er lengre enn det som kreves, for å få en bedre vinkel. Det blir ikke så bratt, forklarer han.

Dessuten er den gjort så sklisikker som mulig. Karbon tilsatt maling og sand gjør jobben. Til venstre, rett innenfor døren, er et tredimensjonalt informasjonsskilt. Standardiserte piktogrammer – til å både se og føle på – forteller om toalett, billettsalg, kiosk og utganger.

– Og på alle slette flater er det montert et støttehåndtak i 90 cm høyde.

Det brunmelerte teppet under stolene demper lyden. Og aluminiumslistene i overgangen mellom gulvet og teppet er ikke bare visuelt fine:

– Bruker du blindestokk kan du la den skli langs listen, og vite at du går rett frem, forklarer Tomas.

Teleslynge er også på plass. Tomas legger hodet bakover, peker rett opp.

(Teksten fortsetter under bildet.)

– Tak og vegger er malt med matt maling for å unngå skinn. Det kan bli voldsomme reflekser med sjøen utenfor og blank maling innenfor. Det er ikke bra om du har synshemming eller migrene.

I taket er lyspunktene plassert på rekke over gulvarealet, ikke over setene. Det gir enklere fremkommelighet for synshemmede. Seteradene til venstre er mørkebrune. Til høyre er de lysebrune.

– Det gir god kontrasteffekt om du har svekket syn, forklarer Tomas.

Men hvordan vet de hva som gir de beste kontrastene? Han gliser. Løsningen er så enkel.

– Du tar bilder, og printer ut i sort-hvitt. Da ser du om det fungerer.

Bra for alle

Snart er Nesheim borte ved maskinen hvor billettene valideres. Også den plassert i riktig høyde for rullestolbrukere – mellom 100 og 110 cm over gulvet. Både rullestolbrukere og barn kan dessuten med letthet la seg friste av lefse, sjokolade og tyggis i kiosken.

– Jeg pleier å si at det som er nødvendig for noen stort sett er bra for alle. Og jeg kommer ikke på en eneste ting som er gjort på båtene som minsker kvaliteten for andre grupper.

Tomas synes det er litt rart å tenke på tilstanden før vedtaket i 2003.

– Den gamle tankegangen hang igjen: “Vi kan jo hjelpe folk ombord”, forteller han.

Før var båtene ofte høyere, med brattere og smalere landganger. Veien fra landgang til inngangsdør hadde gjerne et par 90 graders svinger. Typisk var også høye dørterskler og trinn ned fra inngangsdør til salong, ingen HC-toaletter eller stellerom, ei heller plass til barnevogn eller rullestol. Tiltak for at syns- og hørselshemmede var en sjeldenhet.

– Poenget er at folk vil klare seg selv. Etter hvert ble det et paradigmeskifte, og i dag har alle hurtigbåtene i Rogaland universell utforming, så folk kan reise selvstendig, fortsetter Tomas.

Nybrottsarbeidet ble belønnet med innovasjonsprisen i samferdsel i 2011. Arbeidet har hatt store ringvirkninger, og satt standarden for universell utforming av båter, både i Norge og i utlandet.

Et felles minimum

Å forene ulike behov var en utfordring. Godt lys for noen, blender andre. Blinde trenger fire cm høye kanter, det er ikke bra for rullestolbrukere.

– Slike motsetninger er det hele tiden. Universell utforming er minste felles multiplum, vi må akseptere at det ikke er 100 % tilfredsstillende for alle. Vi skal være fornøyd om det er bra for 80 %, og brukbart for resten. Løsningene skal være helhetlige, enkle og intuitive, sier Nesheim.

To egne plasser for rullestoler har festespor i gulvet. Da står stolen trygt i høy sjø.

På en hylle ligger en gjenglemt blå jakke, en rød lue, en matboks og en paraply. Tvers overfor hyllen er døren inn til toalettet. Et lett trykk på knappen, og den elektriske døråpneren gjør jobben sin.

Speil montert så alle kan se seg selv. 25 cm over gulvet er alarmknappen. Dorullholder så du når frem.

– Jeg sa: Sett dere på doen, så skjønner dere hvor holderen skal monteres, sier Nesheim som selv sitter i rullestol.

(Teksten fortsetter under bildet.)

– Jeg pleier å si at det å være funksjonshemmet er en tilstand, det er ikke en profesjon. Men at jeg sitter i rullestol og har en tilleggsutdanning innen universell utforming, det har vært viktig.

Nesheim synes det er fint å se hvor langt man kan komme med sunn fornuft. Men dette ble vel fryktelig dyrt? Gjett om han har hørt det omkvedet.

– Det koster ikke mer enn et viskelær å flytte en strek på en tegning. Når du skal flytte vegger i ettertid, da koster det. De tre hurtigbåtene som ble bygget i 2006, kostet til sammen 100 millioner kroner. Merkostnadene til landgangene var for eksempel på under 100.000 kroner. Vi hadde trippeldåp på disse båtene, og dåpsbudsjettet var vel omtrent i samme størrelsesorden.