Telenor Annonse
Digitalisering løftet Vardø kommune fra verst til best. Det er assisterende rådmann Halgeir Sørnes i Vardø svært glad for.

Digitalisering løftet kommunen fra verst til best

Vardø slet med dårlig økonomi, høy arbeidsledighet og stort frafall i skolen. Etter en ti års nedadgående spiral ble det iverksatt store digitale omstruktureringer, som gjorde Vardø til en av Norges ledende smart-kommuner.

- Det har gått nedover helt siden den kalde krigen var over og forsvarsaktivitetene ble lagt ned. Vi ble også rammet av fiskerikrisen og siden har det vært en naturlig sentralisering i samfunnet, sier assisterende rådmann Halgeir Sørnes da vi møter ham på seminar i januar på Telenor Expo. Sørnes er invitert for å dele erfaringer knyttet til digitaliseringen av kommunen.

I et lite samfunn der hver eneste innbygger teller, gikk kommunen fra å ha 3200 til 2200 innbyggere på bare ti år. 2005 var det absolutte bunnpunktet der de nådde en arbeidsledighet på hele 30 prosent, hadde 14 millioner i kassakreditt og så skoleungdommen slite.

Smart Kommune fra Telenor

  • Digitalisering står høyt på agendaen i norske kommuner. Smart Kommune er et Telenor-program for å utarbeide kommunens strategi innenfor digitalisering og mobilitet.
  • Prosessen er basert på workshops, analyse, sluttrapport og effektiv implementering.
  • Vil du vite mer? Ta kontakt med oss her. Eller besøk oss på våre nettsider her.

- Vi bestemte oss for å bli husket for å være noen som prøvde, sier Sørnes.

Lokalpolitikerne brettet opp ermene og gikk drastisk til verks.

Ekstrem oppussing

Det ble iverksatt planer for ny skole, barnehage og helsesenter med topp moderne fasiliteter. I tillegg ville kommunen lage nytt alders- og sykehjem, legge fiber til alle boliger, bygge flerbrukshus og renovere både kirke og rådhus. Fire barnehager ble til én og tre skoler ble til én for å effektivisere. Både skolestarterne i barnehagen og skoleelevene fikk hver sine iPader.

- Vi startet tidlig med å informere alle, og fikk overveldende bra respons fra elever, foresatte og lærere. Det sier noe om innbyggerne her, sier Sørnes stolt. På tross av at vi var blant de første i landet, tok de i mot endringene med åpne armer, fortsetter han.

Les også: – Vær smart når dere skal digitalisere kommunen

Mye tydet på at tiden var overmoden for endringer. Og den digitale satsingen på de unge viste seg å få større betydning for kommunen enn de kunne se for seg.

Gikk grundig til verks

Først besøkte de Bærum kommune, som delte sine erfaringer som smart-kommune. Da de skulle i gang med å velge hvilke apper og programmer barna skulle jobbe i, ble de rådet til å velge standardiserte løsninger fremfor egenutviklede. Dette har de ikke angret på siden.

- Med standardiserte løsninger får du en mye greiere totalpris. Det er blant annet enkelt å få tak i kompetanse om vi skulle møte på utfordringer, i tillegg til at det er lettere å rekruttere når det er mange som kjenner produktene, forteller Sørnes.

De gikk aktivt ut og samlet kunnskap rundt smart-verktøyene, men var hele tiden bevisste på at dette skulle være et konstruktivt verktøy for barna.

- Mye skjermtid kan føre til at det blir vanskelig å se andre i øynene – det ville vi ikke at barna her skulle oppleve, sier Sørnes. 

Les mer: Først i Norge med geosynkroniserte data

Derfor benyttet de seg blant annet av opplæringsopplegget til Redd Barna, som skal sikre trygg nettbruk hjemme og i skolen. Lærernes rolle fikk stor betydning for å gi elevene en god overgang. 

- Å introdusere iPad i klasserommet uten en klar plan, er bare tull. Da kan man like gjerne kutte det ut, understreker Sørnes.

Det ble benyttet Apple-sertifiserte instruktører i oppstartsfasen for å lære opp personale. Sørnes hyller lærerne for hvordan de tok i mot de nye arbeidsverktøyene. Og etter kort tids bruk begynte de å se resultater av den digitale omleggingen.

Rustet for fremtiden

Ved hjelp av teknologien ble elevene møtt på egne premisser i enda større grad enn før.

De svake elevene kunne få oppgaver tilpasset deres nivå uten at det ble lagt merke til i klasserommet, noe som er stort for et barn med en diagnose som for eksempel dysleksi.

Det samme gjelder de sterke elevene. Det ble lettere å tilpasse og gi de rette utfordringene til hver elev. Det skaper trivsel og selvtillit i klasserommet. 

- Jeg tror egentlig ikke at dere er i stand til å forstå hvor bra dette er, sa en lærer til meg en gang. Med iPaden som verktøy har lærerne nå bedre mulighet til å se hver enkelt elev, sier Sørnes.

Elevene gjør oppgaver og lekser på iPaden og deler dem med læreren. De spiller inn stemmen sin når de leser leseleksen, de spiller mattespill på det nivået som oppleves som stimulerende for hver enkelt og de lager sine egne bøker med bilder og tekst med kildekritisk blikk. Disse barna lærer hvordan teknologi og internett fungerer på et tidlig tidspunkt og er rustet for fremtiden.

I tillegg oppleves det som en bedre måte å bruke ressurser på. Lærerne er mer fleksible i jobben sin og kan nå kommunisere med elevene sine når behovene oppstår – både skriftlig og muntlig. Det blir det gode resultater av.

Høyere enn snittet

Mens øvrige skoler i Finnmark ser ut til å ligge under landsgjennomsnittet i samtlige fag, ligger Vardø skole godt over snittet. Alle som gikk ut av videregående skole våren 2016 er i dag på vei videre i livet med studier, forsvaret, jobb og lærlingeplasser. Sørnes kan stolt meddele at ingen droppet ut i 2016.

- Som et klapp på skuldra til elever og lærere ved Vardø skole ønsker vi å premiere dem ved å videreutvikle og tilby nye verktøy for å løfte undervisninger ytterligere. Så er det rektor som vurderer hvilke apper som skal tas i bruk, sier Sørnes.

I dag kan kommunen også skilte med en arbeidsledighet som ligger jevnt under landsgjennomsnittet på omlag 5 prosent. Innbyggertallet har også stabilisert seg siden 2009 og ligger i dag på rundt 2130.

Hallgeir Sørnes´ fem tips til digital overgang:

  1. Velg standardiserte løsninger: Det er billigere og enklere å få innhentet kompetanse, i tillegg forenkler det rekrutteringsprosessen når flere kan verktøyene fra før.
  2. Ta ut gevinsten: Definer på forhånd hvilke gevinster dere vil ha ut av det digitale prosjektet – gå hele veien og ikke feig ut. Har man for eksempel besluttet å bli en papirløs virksomhet, må en slutte å kjøpe inn nye kopimaskiner.
  3. Få med alle parter på et tidlig stadie: Vær bevisste på at et digitalt skifte er 20 prosent teknologi og 80 prosent organisasjonsutvikling.
  4. Lær av andres erfaringer: Snakk med andre kommuner og hent inn nødvendig kompetanse.
  5. Bruk e-opplæring: Avtal videokonferanse-møter og gjør effektive opplæringsøkter når behovet oppstår. Det er billig, bra for miljøet og gjør det mulig å ha opplæring så ofte man trenger det.
     

Vil du vite mer om Smart kommune-programmet til Telenor, send en e-post til smart.kommune@telenor.com  eller besøk oss på vår nettside her.

 

Innholdet på denne siden er en annonse

Kommunal Rapports redaksjon har ingen rolle i å lage dette innholdet. Kommunal Rapport er opptatt av et tydelig skille mellom redaksjonelt og kommersielt innhold. Dersom du mener dette skillet er utydelig i denne annonsen eller andre annonser i Kommunal Rapports nettavis, vil vi gjerne at du forteller oss det på epost til fred@kommunal-rapport.no.