6 av 10 driver med underskudd

De korrigert netto driftsresultatene er så dårlige i kommunene at bare det å gå i null gir god plassering på lista.

I økonomidelen av Kommunebarometeret er netto driftsresultat i år erstattet med et korrigert resultat, der premieavvik og momskompensasjon på investeringer er sett bort fra. Tallene som da står igjen er nedslående: 235 kommuner har de siste fire årene drevet med et faktisk underskudd. Dette er nær halvparten av de som har levert tall.

Siden det er omtrent like mange kommuner som får hver enkelt karakter, betyr det også at mange får god karakter til tross for det som egentlig er dårlige tall.

Oslo kommune fikk i fjor et korrigert underskudd på 1 milliard kroner. Det var andre år på rad at hovedstaden i realiteten drev med underskudd. Et magert samlet resultat på 0,5 prosent de siste fire årene holder likevel til en 5-er i karakterboka – fordi så mange andre gjør det enda dårligere.

67 kommuner har hatt reelle negative tall hvert eneste år. En av disse, Halden, reduserte underskuddet med 19 millioner kroner i fjor, ved å skifte regnemetode for hvor lave avdrag det er mulig å betale.

Terra-kommunene Bremanger og Vik er sammen med Haram og Gjemnes de som har aller dårligst korrigert driftsresultat de siste fire årene.

Åseral i Vest-Agder kommer best ut på de økonomiske indikatorene. Lav lånegjeld i forhold til inntektene, mye penger på bok og et korrigert driftsresultat på over 8 prosent de siste fire årene, fører kommunen til topps, like foran Iveland.

Dårligst ut kommer gjeldstyngede Stranda, som får bunnkarakter på alle nøkkeltall med unntak av gjeldsutvikling – 75 kommuner økte gjelda mer enn kommunen på Sunnmøre. Harstad, Averøy, Ørland og Kragerø kommer nærmest Stranda i bunnsjiktet.

Flere artikler om