Forhandlingsbrudd med lærerne

Partene møttes til forhandlinger i møtesenteret i KS-huset fredag klokka 11.00, men etter omtrent 20 minutter var det klart at lærernes organisasjoner, med unntak av Skolelederforbundet ikke synes at det er noe mer å forhandle om. Dermed blir forhandlingene om ny arbeidstidsavtale flyttet til vårens hovedtariffoppgjør. Det betyr at lærerne vil kunne gå til streik hvis avstanden mellom krav og tilbud fortsatt er for stort, og KS kan gå til lockout. 

Det var det siste tilbudet som KS la fram 15. januar, som har fått lærerne til å bryte forhandlingene. Da krevde KS at lærerne skal øke arbeidsåret med seks uker, i bytte mot kortere ukentlig arbeidstid.

Samtidig konkretiserte KS kravet som de har varslet tidligere, om at arbeidsgiverorganisasjonen vil fjerne arbeidstakerorganisasjonenes vetorett mot lokalt inngåtte avtaler om arbeidstid. Det er dette kravet som får lærerorganisasjonene til å se rødt.

– Angriper forhandlingsretten

– Forslaget er et prinsipielt angrep på forhandlingsretten. KS forsøker å endre på tradisjonen og retten til sentrale forhandlinger til lokal styringsrett og drøftinger. Vi har full støtte i LO når vi avviser kravet, sier forbundsleder Anne Finborud i Skolenes landsforbund til Kommunal Rapport.

KS-direktør Per Kristian Sundnes har tro på at lokal forhandlingsrett vil fungere.

– Jeg stiller meg sterkt tvilende til at rektorer vil trumfe gjennom forslag på tvers av lærernes ønsker. Poenget er at hvis skoleledere vil prøve noe annet enn den sentrale avtalen, skal det ikke være noen tekst som skal hindre dem, sier Sundnes, og viser til dagens arbeidstidsavtale som sier at arbeidstakerorganisasjonene kan legge ned veto mot en lokal avtale hvis den er dårligere enn den sentrale avtalen.

Frykter budsjettkutt

I tillegg til frykten for å miste forhandlingsretten, frykter lærerorganisasjonene at lokale forhandlinger om arbeidstid vil føre til mindre penger til skolene. Årsaken er at politikerne da vil miste sentrale krav til for eksempel undervisningstid og tid til for- og etterarbeid. Da må skolene i større grad konkurrere med sykehjem og andre velferdstilbud om penger.

– Våre rektorer vil bli satt i en skvis som de ikke ønsker å være i. Vi vet allerede at skoleledere blir presset til å spare penger. Lokalpolitikere kutter i skolebudsjettene, sier leder Ragnhild Lied i Utdanningsforbundet.

Sundnes deler heller ikke denne frykten.

– Både KS, kommunene og den nye regjeringen har sagt at vi skal satse stort på skolen. Det er ingen intensjoner om å spare noe som helst. Det er bare snakk om å utnytte ressursene best mulig, sier han.

Her er det siste kravet som KS la fram

Her er Utdanningsforbundets krav