Boplikt gir færre bebodde helårsboliger
Boplikt i kommunene virker ikke. Det blir færre bebodde helårsboliger i kommuner med boplikt enn i kommuner uten, viser en ny omfattende studie.
Det forteller professor Normann Aanesland ved Norges landbrukshøgskole til Aftenposten.
Sammen med forskerne Olaf Holm og Inger-Lise Labugt står han for den hittil mest omfattende undersøkelsen av hvilke konsekvenser boplikten medfører.
Studien ser nærmere på samtlige av landets kommuner med og uten boplikt. De kommunene som har begge deler er unntatt det statistiske materialet.
Konklusjonen er soleklar. Boplikt hindrer at helårsboligene blir solgt som fritidsboliger, men boplikt har også to andre virkninger som gjør at det blir færre bebodde helårsboliger i bopliktkommuner: Færre helårsboliger og flere tomme hus.
Familier med fritidseiendommer som utløser boplikt ved salg, ser seg rett og slett ikke råd til å selge. Da lar de heller være å legge inn vann, strøm og kloakk i den gamle fritidsboligen, slik at de kan unngå boplikt.
– Ved generasjonsskifte blir det billigere for barn eller nære slektninger å bruke eiendommene som fritidseiendommer, påpekes det i rapporten. Aanesland mener typiske fraflyttingskommuner med boplikt kun taper på ordningen.
– Det er jo ikke mange som våger å kjøpe eller bygge hus i slike kommuner. Ofte ender slike historier med økonomisk tap for alle og tomme hus, sier Aanesland.