Denne artikkelen er over ett år gammel. Den kan inneholde utdatert informasjon.
Kommentar
Kommentarer gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Dropp munnkurven!

Det beste ledelsen i Bodø og Rana kan gjøre i dag, er å fjerne munnkurven på legene som uttalte seg kritisk om mangel på sykehjemsplasser – og beklage.

Å møte faglig kritikk fra kompetente medarbeidere med refs og munnkurv er både uklokt og lovstridig

At vi går inn i året for 200-årsjubileet til Grunnloven, der ytringsfriheten, nedfelt i paragraf 100, er en sentral verdi, ser ikke ut til å affisere kommunelederne som har kritisert og gitt skriftlig advarsel til leger som har advart mot det de mener er kritiske svakheter i helse- og omsorgstilbudet.

Dette bør de snarest rydde opp i. Å møte faglig kritikk fra kompetente medarbeidere med refs og munnkurv er både uklokt og lovstridig. En slik praksis er uheldig både fordi den krenker rettighetene til den enkelte kritiker og fordi den skaper et ytringsklima der man risikerer at viktig informasjon ikke blir gjort kjent av frykt for represalier.

I Bodø fikk fastlege Mari Kristin Johansen refs fra rådmann Rolf Kåre Jensen etter å ha advart om mangelen på sykehjemsplasser i intervju og leserinnlegg i Avisa Nordland. Via sin nærmeste leder fikk Johansen beskjed om at rådmannen ikke likte at hun uttale seg i mediene, og at han ville ha slutt på dette.

Rana kommune brukte en enda strengere reaksjonsform da sykehjemslege og fastlege Bjørn Lichtwarck – også i intervju og leserinnlegg – advarte mot å redusere antall sykehjemsplasser. Han fikk en skriftlig advarsel, en såkalt tjenstlig tilrettevisning, undertegnet av to distriktsledere. De kritiserer særlig at Lichtwarck har uttalt seg som sykehjemslege, og viser til en instruks fra rådmannen om at er han som skal «orientere offentlig på kommunens vegne om budsjettet 2014/økonomiplanen 20142017».

Rådmann Robert Pettersen vil ikke kommentere saken overfor Kommunal-Rapport.no, og begrunner det med at dette er en personalsak.

Begge kommunene har en dårlig sak, både juridisk og politisk. Juridisk tolkes ytringsfriheten vidt her i landet, også for kommuneansatte som i intervju eller leserinnlegg opplyser om hvilken stilling de innehar. Å opplyse om stilling innebærer ikke automatisk at de uttaler seg på vegne av kommunen, men er en opplysning som er egnet til å vise at de har faglig bakgrunn for sine uttalelser.

Ombudsmannen har i flere saker de siste årene understreket betydningen av å respektere offentlige arbeidstakers ytringsfrihet. Riktignok kan friheten innskrenkes med hjemmel i lov, arbeidsavtale og den ulovfestete lojalitetsplikten som gjelder i alle arbeidsforhold. Men, sier Sivilombudsmannen: «Arbeidsgivers styringsrett gir ingen generell adgang til å regulere eller sanksjonere ansattes ytringer. Arbeidsgiver kan derfor ikke slå ned på ytringer som oppfattes som uønskete, uheldige eller ubehagelige» (sak 2012/1031).

Politisk er det uheldig om de som kjenner de kommunale tjenestene fra innsiden ikke tør å fortelle om faglig uenighet eller kritikkverdige forhold. Nettopp hensynet til den offentlige debatten var viktig for lovgiverne i forbindelse med styrkingen av ytringsfriheten i Grunnloven i 2004. «Særlig er det viktig å ha for øye at kvaliteten på den offentlige debatt forringes når de som jobber konkret med de aktuelle sakene ikke får eller vil delta i ordskiftet – ikke minst gjelder dette offentlige ansatte», het det i utredningen forut for lovendringen.

Ofte vises det til kommunens pressereglement når kommunalt ansatte får refs for uttalelser de har kommet med offentlig. Og ofte er reglementet i strid med den lovfestete ytringsfriheten. Dette ser ut til å være tilfelle også i Bodø og Rana, og reglementene bør derfor endres slik at de blir i tråd med gjeldende rett.

Det mest fornuftige rådmennene i de to kommunene kan foreta seg, er å trekke refs og advarsel og beklage overfor dem det gjelder. Så må de gjerne ta debatten om det konkrete innholdet i uttalelsene fra legene. Den vil sannsynligvis være av stor interesse for innbyggerne.