I balanse for første gang siden 2005

– Vi er godt fornøyd med at vi har klart balanse. Det har vært hard jobbing og stor innsats i alle ledd for å klare balanse, som jo er så viktig for å gi innbyggerne forutsigbare tjenester, sier rådmann Gudrun H. Grindaker til Kommunal-Rapport.no.

Foran dagens kommunestyremøte legger hun fram økonomirapporten for november, som viser at Robek-kommunen i år endelig driver i balanse, for første gang siden 2009. I realiteten har driften gått i minus helt siden 2006, men de første årene var ikke dette så synlig i regnskapet, fordi momskompensasjon fra investeringer ble ført inn i driften. Kommunen har i dag landets største udekkete merforbruk, totalt 289 millioner kroner. Senest i fjor gikk kommunen med 74 millioner kroner i minus.

Ifølge rådmannen viser prognosen etter november et ørlite pluss i forhold til budsjett. Det er etter at kommunen har dekket inn 8,9 millioner kroner av Robek-kommunens akkumulerte merforbruk på 289 millioner kroner. Fylkesmannen har gitt kommunen tillatelse til å bruke ni år på inndekningen, slik som vedtatt i økonomiplanen.

 – Vi har startet nedbetalingen i år, fastslår Grindaker.

Siden desember i fjor har hun fjernet om lag 70 årsverk. Driftskostnadene i 2014 er om lag 35 millioner kroner lavere enn i 2013, til tross for en lønns- og prisvekst på ca. 3 prosent. Det betyr at kommunen i realiteten har kuttet utgifter for om lag 80 millioner kroner, eller 5,5 prosent.

– Betydelig endring

– Et kutt i driftskostnadene på 5,5 prosent er mye. Det er en betydelig endring, fastslår daglig leder Ole Kristian Rogndokken i Norges Kommunerevisorforbund overfor Kommunal-Rapport.no. Han kjenner ikke til om andre kommuner har foretatt tilsvarende kutt i kostnadene i år.

Ytterligere 35–36 årsverk er planlagt fjernet fra 1. mars neste år, gjennom oppsigelser som ble sendt ut i november til totalt 120 ansatte. 73 har meldt at de ikke godtar oppsigelsene og kommunen er nå i gang med å forhandle med disse. Fagforeningene Fagforbundet og Delta har varslet at oppsigelsene vil havne i retten, hvis forhandlingene ikke fører fram. Hvilke konsekvenser dette kan få for neste års budsjett, kan Grindaker foreløpig ikke svare på.

Til tross for at økonomien ser ut til å være i bedring, er det ingen enighet i Halden om veien videre. Formannskapets innstilling til budsjett for 2015 er i stor grad identisk med rådmannens forslag. Det la opp til ytterligere innstramminger, inndekning av 10 millioner kroner av tidligere års merforbruk og et netto driftsresultat på 8 millioner kroner. Flertallspartiene H, V, KrF og Sp flytter på 1 million kroner, men holder seg i all hovedsak til rådmannens anbefalinger.

Utbytte fra selskap som ikke finnes

Opposisjonspartiene Ap, SV og Pensjonistpartiet gjør derimot store endringer, både på inntekts- og utgiftssiden. De legger opp til at det akkumulerte merforbruket på nærmere 300 millioner kroner skal dekkes inn i løpet av to år i stedet for ni. I 2015 er det mulig både å dekke inn 100 millioner og øke driftsbudsjettet med 25 millioner kroner i forhold til rådmannens budsjettforslag, mener disse partiene. Alle oppsigelser skal trekkes tilbake og ikke én plass i eldreomsorgen skal bygges ned, ifølge deres budsjettforslag.

For å få råd til dette, øker de eiendomsskatten, selger mer kommunal eiendom og regner med lavere rente. Videre inntektsfører de 30 millioner kroner i utbytte fra kommunale selskaper, som ikke er opprettet ennå.

Bruker fond som ikke finnes

Opposisjonen har i budsjettet også lagt inn nær 65 millioner kroner fra “ubundne avsetninger”. Men kommunen har i dag ingen ubudne driftsfond å ta av. Ifølge regnskapet for 2013 har den derimot penger i bundne avsetninger og ubudne investeringsfond. Men disse kan ikke brukes i driften.

Ifølge budsjettforslaget skal det også foretas “finanspolitiske vedtak” for å dekke inn tidligere års merforbruk. Hva slags vedtak dette dreier seg om og hvordan nye selskaper kan gi utbytte allerede i regnskapet for 2014, slik at de kan inntektsføres i kommunens budsjett for 2015, står ikke nærmere forklart. Men opposisjonen vil opprette et nytt politisk utvalg på fem personer, som skal ha mandat til å gjennomføre budsjettvedtakene og legge sakene fram til behandling i formannskapet fortløpende. Hovedutvalgene skal også få tildelt en egen pott til fordeling innen sin sektor.

Aps gruppeleder Per Kristian Dahl har overfor Kommunal-Rapport.no ikke ønsket å forklare enkelthetene i opposisjonens budsjettforslag. Han viser i stedet til en redegjørelse som vil komme i dagens kommunestyremøte. Han er nå reist på ferie, og Elisabeth Giske er fungerende gruppeleder.  Hun kan ikke svare på hvor de 65 millionene i ubundne avsetninger kommer fra, og ber Kommunal-Rapport.no spørre partikollega Svein Olaussen om dette. Vi har foreløpig ikke klart å få kontakt med ham.

- Kjenner ikke detaljene

 - Jeg er i full jobb og kjenner ikke alle detaljene i budsjettet. Men når det gjelder selskapsdannelsene, så har jeg forstått det slik at hvis de dannes innen 31.12, så kan vi ta ut et utbytte i 2015. Kommunen eier flere store kostbare driftsenheter, som kan driftes mer økonomisk, sier Giske, og viser til at kommunen i dag bruker 5,2 millioner kroner på å drifte en ishall.

Ifølge Giske har administrasjonen hatt kommunikasjon med administrasjonen om budsjettet. Hun har ikke oppfattet at den har hatt noen innvendinger til deres opplegg.

Administrasjonen i Halden kommune har hatt dialog med opposisjonen om noen av punktene i deres budsjettforslag, men har ikke sett helheten, ifølge økonomisjef Roar Vevelstad.

– Vi har ikke kvalitetssikret dette eller gitt det noe godkjentstempel med hensyn til lovlighet og fylkesmannens kontroll. Det er flere elementer i deres forslag som vi må i tett dialog med fylkesmannen om, dersom det skulle bli vedtatt, sier han til Kommunal-Rapport.no.

SVs og Pensjonistpartiets gruppeledere har ikke svart på henvendelser fra Kommunal-Rapport.no om budsjettet.

– Har ingen ubundne fond

Seniorrådgiver Birger Overskott hos Fylkesmannen sier de på forhånd har kontrollert og funnet at både rådmannens budsjettforslag og formannskapets innstilling samsvarer med vedtatt økonomiplan. Lovlighetskontrollen foretar de først når budsjettet er vedtatt.

Fylkesmannen har ikke sett nærmere på opposisjonens budsjettforslag, men Overskott slår fast at kommunen ikke har noen ubundne driftsfond. Han vil ikke kommentere realismen i å inntektsføre utbytte fra selskap som ikke er opprettet ennå, eller at opposisjonen mener det er mulig å dekke inn merforbruket på to år i stedet for ni.

– Når vi har godkjent inndekning over ni år, er det med tanke på at kommunen også må ivareta sine lovpålagte oppgaver, sier han.

– Pengene må finnes

Rogndokken i Norges Kommunerevisorforbund har ikke sett helheten i opposisjonens budsjettforslag, men viser til kommunelovens § 46, som stiller krav om at budsjettet skal være realistisk.

– Dersom det er snakk om nye aksjeselskap, bør en være konkret dersom en regner med utbetaling av utbytte i 2015 fra selskap som ennå ikke er opprettet. Skal man bruke av ubundne avsetninger, så må de finnes. Ubundne investeringsfond skal gå til investeringer, og kan ikke pløyes inn i driften. Imidlertid kan bruk av investeringsfond redusere behovet for overføringer fra drift til investeringer, sier han til Kommunal-Rapport.no.