Nytt i år er det at det blir logget hvem som søker i skattelistene. Ansvarlig redaktør Britt Sofie Hestvik er kritisk til endringen. Illustrasjonsfoto: Torstein Bøe, NTB scanpix
Nytt i år er det at det blir logget hvem som søker i skattelistene. Ansvarlig redaktør Britt Sofie Hestvik er kritisk til endringen. Illustrasjonsfoto: Torstein Bøe, NTB scanpix
Denne artikkelen er over ett år gammel. Den kan inneholde utdatert informasjon.
Kommentar
Kommentarer gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Ingen privatsak

Fire av fem folkevalgte tjener mer enn innbyggerne som har valgt dem, meldte vi akkurat i Kommunal Rapports ukeavis. Vi mener klart at slike nyheter fra skattelistene har offentlig interesse.

Åpenhet er et grunnleggende prinsipp for å ha tillit til skattesystemet

Ikke i noe kommunestyre hadde politikerne i fjor i gjennomsnitt en netto inntekt som var lavere enn i lokalbefolkningen, skrev vi i en helsides sak, illustrert med flere grafer.  Dette gir perspektiv.

Vi listet opp hvor mye gjennomsnittspolitikeren i ulike partier tjener, i hvilke kommuner politikerne har høyest og lavest inntekt og formue, og hvilke ti kommunestyrepolitikere som i fjor hadde høyest formue og høyest netto inntekt. Alt basert på skattelistene, som jeg som ansvarlig redaktør har skrevet under på at vi som presseorgan kun skal bruke i vårt eget selvstendige redaksjonelle arbeid. Avtalen med Skattedirektoratet har flere klare vilkår, som at vi ikke skal legge ut skattelisten for personlige skatteytere i søkbar form på internett eller på annen måte. Poenget er å drive vesentlig journalistikk.

Er motivet så edelt? Eller er interessen for offentlig tilgjengelige skattelister basert på ren nysgjerrighet og underholdning?

Jeg mener innsyn i skattetallene er både relevant og viktig. Åpenhet er et grunnleggende prinsipp for å ha tillit til skattesystemet, som til andre systemer i samfunnet vårt som bygger på lojalitet.

Men fra og med inntektsåret 2013 har Stortinget bestemt at det skal logges hvem som søker i skattelistene. Jeg er kritisk til endringen, som innebærer at du får vite hvem som har søkt på deg i skattelistene. Det signaliserer at andre ikke har noe med hva den enkelte har i inntekt og formue – og hvor mye hun eller han betaler til fellesskapet.

Hvis du har logget deg inn på skatteetaten.no for å søke i skattelistene, har du sikkert sett at det er en egen fane merket søkestatistikk, hvor du får fakta om hvem som har søkt på deg. Les mer her. Du får se navn, fødselsår, postnummer og poststed på den som har søkt. Da jeg søkte på meg selv tidligere denne uka, sto det: «Ingen har utført skattetallsoppslag på deg».

Skattedirektoratet vil også legge ut en oversikt over hvilke redaksjoner som har bestilt de komplette listene. Det er helt ok. Kommunal Rapport er altså blant dem – for å drive undersøkende journalistikk.

Som Skatteetaten forteller på sine nettsider, har Stortinget besluttet at skattelistene skal være offentlige. Det er fordi samfunnet skal ha mulighet til å drive kontroll med likningsarbeidet og fastsettelsene for enkeltpersoner og grupper av skattytere.

Sjefredaktør Lars Helle i Stavanger Aftenblad sa det godt i en kommentar forleden: Sjekking av skattelistene er utøvelse av rettigheter, ikke sniking eller snoking.

Skattetallene er ingen privatsak.

Jeg som ansvarlig redaktør og administrerende direktør i Kommunal Rapport hadde en inntekt på 1.094.653 kroner, betalte 467.398 kroner i skatt og hadde 2.297.061 kroner i formue registrert på meg i 2013. Det er fakta jeg gjerne gjør lett tilgjengelig, i fall du ikke skulle ønske at jeg skulle se at du hadde søkt på meg.

Dessverre ser det ut til at antallet søk har gått ned, og at regjeringspartiene Høyre og Fremskrittspartiet dermed har fått den effekten de ønsket. Jeg mener det er uheldig for fellesskapet at ikke alle fritt kan sjekke hvilke utslag skattesystemet gir. Det har vi hatt en lang og god tradisjon for her i landet.