Investerer kraftpengene i skole

TERRÅK

Det er langt mellom pultene, men kort vei til læreren for elevene på Terråk skole i Bindal. Med 96 elever fordelt på ti trinn behøver ingen slåss om plassen eller oppmerksomheten.

Høy lærertetthet er én av årsakene til at Bindal i år havner helt på toppen av Kommunal Rapports kommunebarometer for skolesektoren. Kommunen utstyrer elevene også med rikelig med skolemateriell og godt kvalifiserte lærere og SFO-ansatte. Men elevene selv bidrar også i høy grad til årets topplassering.

Fjorårets avgangskull i Bindal sanket flere grunnskolepoeng (basert på standpunkt- og eksamenskarakterer i 10. trinn) enn 16-åringene i de fleste andre kommuner. Elevene her skårer også langt høyere enn landssnittet på nasjonale prøver. Når resultatene for alle fag og på begge trinn (5. og 8. trinn) de tre siste årene slås sammen, er det bare rundt 40 kommuner som har gjort det bedre på nasjonale prøver.

Få akademikere

Med sine 1.600 innbyggere og 196 elever fordelt på tre skoler, er Bindal et av unntakene som bekrefter hovedregelen fra skoleforskningen. Generelt kommer store skoler og kommuner med høyt utdanningsnivå best ut når elevers ferdigheter skal måles.

Foreldregenerasjonen i Bindal jobber stort sett innen helse og omsorg, fiskeoppdrett, på Bindalsbruket eller i Nordsjøen. De færreste har høyere utdanning.

– Selv om de fleste her arbeider i praktisk rettede yrker, så opplever vi at både elever og foreldre har stor interesse for skolearbeidet. Det merker vi særlig nå etter Kunnskapsløftet. Kommunen følger også godt opp i forhold til nasjonale satsinger for skolen, blant annet om tidlig innsats, sier rektor Kari Lillemark ved Terråk skole, som er den største og eneste offentlige skolen i Bindal.

– Bindal er en god skolekommune, fastslår hun.

Hun føler hun har penger og kvalifiserte lærere nok, både til ordinær undervisning og spesialundervisning, og kan også sette inn ekstra spesialpedagog i klassene etter behov.

– Hvis vi ser at noen elever henger litt etter i lese- og skriveopplæringen til jul i 1. klasse, går vi inn med spesialpedagogiske tiltak. Vi slipper å se elever på 3. trinn som ikke leser godt nok.

De 12 elevene på 9. trinn på Terråk skole sitter rolig og jobber i de tre timene Kommunal Rapport er til stede. Ikke engang når læreren forlater dem for å hente en ny skrivebok, blir det uro.

– Det er litt tamt her, mener Ivan Ruhl Mongstad, som gleder seg til å begynne på videregående i Brønnøysund eller Mosjøen.

Men både han og de andre elevene vi snakker med, er fornøyde med både lærerne og miljøet på skolen.

– Jeg må si vi har flinke lærere. De er spesielt flinke til å få med alle, så ingen henger etter, sier Jørgen Andersen, elevrådsleder og elev på 9. trinn.

Matematikklærer Tore Båtnes skryter tilbake.

– Det er en veldig rolig og behagelig klasse å jobbe med. De er lydhøre og pliktoppfyllende og raskt på plass etter friminuttene. Vi bruker veldig lite tid på å komme i gang, sier han.

Papir og blyanter behøver de ikke spare på. Bindal bruker 4.500 kroner på skolemateriell per elev. Det er 3.000 kroner mer enn landsgjennomsnittet. To svømmebassenger har de også, på snaut 200 elever.

Toprivatskoler

Terråk skole er den eneste offentlige skolen i Bindal. De to grendeskolene på Bindalseidet og Kjella ble overtatt av foreldrene for noen år siden. Årsaken var at kommunen ønsket å samle hele ungdomstrinnet i Terråk og bare beholde dem som barneskoler.

I dag er det ingen strid om skolestruktur. Oppvekst- og kultursjef Per-André Johansen ser ingen grunn til å forandre den, så lenge det er elever nok til alle tre, og de private skolene drives godt. Elevenes resultater er på samme nivå ved alle de tre skolene og teller med på like fot i tallmaterialet bak Kommunebarometeret.

Ordfører Arnfinn Bjørnli (H) gleder seg stort over plasseringen på skoletoppen i Kommunebarometeret. Han legger ikke skjul på at kraftinntektene gjør det mulig for Bindal å bruke mye penger på dette. Men de har også prioritert riktig, ifølge ham.

– Vi er så heldige at vi takket nei til Terra. Dessuten har vi hatt god økonomistyring i flere år. Derfor har vi mulighet til å prioritere skole og sørge for tett oppfølging av leseopplæringen.