Kryss med liten virkning
Ved de to siste kommune- og fylkestingsvalgene er en ny personvalgordning testet ut. Kryss fra velgeren skulle endre sammensetningen av kommunestyret, slik at det ble mer representativt. Hvorfor ble det ikke slik?
40 prosent av velgerne setter kryss ved sine favoritter på valglistene. Det er slutt på forhåndskumulering av kandidater. Kravet til antall listekandidater er redusert.
Personvalgordningen skulle gi velgerne større innflytelse på hvem som kommer inn i kommunestyrene. Det skulle også bli lettere å rekruttere når retten til stryke kandidatene ble borte.
Forskerne ved Rokkansenteret i Bergen har på oppdrag fra Kommunaldepartementet undersøkt hvordan det gikk. To valg med ny personvalgordning. Kontinuitet eller endring, spør rapporten.
Og svaret kommer raskt. Kontinuitet er svaret. Det er fremdeles slik at de som blir satt øverst på lista, har størst sjanse til å komme inn i kommunestyret. De får ikke lenger dobbelt stemme fordi partiet har forhåndskumulert dem, men et forsprang har de. Kryssene velgerne setter, blir altså ikke satt systematisk nok til at de får noen effekt.
Strykninger er ikke lenger tillatt. Det viser forskernes undersøkelser at velgerne savner. Selv om heller ikke det endret sammensetningen i kommunestyrene vesentlig, var velgernes følelse av innflytelse større.
Personlige egenskaper er viktigst for å komme høyt på lista, og den egenskapen partiene setter størst pris på når de nominerer, er erfaring. De som har mest erfaring, er godt voksne menn. Derfor blir det flest menn i kommunestyrene og særlig blant gruppelederne og i formannskapene.
Andelen kvinner øker, men sakte etter kommunalministerens syn for sakte. Før siste kommunevalg var kommunalminister og likestillingsminister ute og truet med kjønnskvotering for å få til en 50 prosents kvinneandel i kommunestyrene. Det hjalp ikke stort. Andelen økte med et nytt museskritt. 2 prosent opp fra 2003-valget til 37,5 prosent i 2007.
Men det er ikke bare kvinner som mangler erfaring. Det gjelder også innvandrere og ungdom av begge kjønn. Eldre over 65 år er også underrepresentert.
Det finnes selvfølgelig lokale forskjeller. Kvinnekupp har forekommet. Noen kommuner har lik fordeling av kvinner og menn uten verken kupp eller kvotering. Godt organiserte innvandrergrupper som stemmer sine inn, har vi sett eksempler på både i Oslo og Drammen. Pensjonistpartiet har fått inn sine eldre representanter i mange kommuner.
Men det generelle bildet er at det lokaldemokratiske persongalleriet er maskulint, middelaldrende og etnisk norsk. Dette gjelder enda mer for de ledende posisjonene. Årsaken er ikke bare at mennene tviholder på taburettene. Kvinner sier oftere nei til topplasseringer enn menn. Ungdom forsvinner fra kommunen for å utdanne seg, og de eldre synes enten de har gjort sitt etter å ha vært med i mange år, eller vil ikke begynne med politikk i godt voksen alder.
I en kommentar til Rokkan-rapporten sier kommunalminister Magnhild Meltveit Kleppa at det nå må bli slutt på fine ord om mangfold. Partiene må ta det ansvaret de har for å få folk fra underrepresenterte grupper høyere på valglistene. Først da har de sjanser til å komme inn.
Så sant, så sant. Men rapporten viser at også velgerne vil ha listetopper med erfaring. Dermed får vi neppe noen snarlig revolusjon. Sakte, men sikkert får kvinner og innvandrere mer erfaring, og blir mer valgbare. Og de unge, ja, de blir jo eldre etter hvert.