Denne artikkelen er over ett år gammel. Den kan inneholde utdatert informasjon.

Leter etter flere barnevernsbarn

MALVIK: Barnevernet i Malvik dynges ned av saker og klarer ikke lenger å holde tidsfristene. Likevel drar de ansatte ut og observerer alle barnehagebarn for å finne flere som trenger hjelp.

– Vi har vært mye på reparasjonssiden. Vi ser at vi må prioritere annerledes for å komme tidligere inn med tiltak, forklarer Anne Furan.

Hun er virksomhetsleder for Malviks barne- og familietjeneste, som omfatter barnevern, helsesøstertjeneste og pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT).

 Furans skrekkscenario er at en 19-åring fra Malvik søker erstatning for tapt barndom, og det viser seg at helsesøster eller andre har vært bekymret lenge.

– Da får vi heller ta sjansen på å se etter disse barna alt i barnehagen.

Går feil vei

Tidlig innsats og forebyggende tiltak har lenge vært den overordnede føringen for barnevernet. Hensikten er å komme inn med hjelpetiltak så tidlig at barnet kan fortsette å bo hjemme.

Men gang på gang avdekkes historier om barn som ikke ble sett eller ikke fikk hjelp før det gikk helt galt. Også statistikken tyder på at utviklingen går feil vei.

• Antall omsorgsovertakelser øker mer enn antall barn med hjelpetiltak i hjemmet.

• Antall akuttplasseringer er tidoblet de siste ti årene.

• Gjennomsnittsalderen på de barna som mottar barnevernstiltak går opp, ikke ned.

Telemarksforsking trekker en nedslående konklusjon i en fersk rapport for KS om kostnadsutviklingen i det kommunale barnevernet fra 2002 til 2009:

Det finnes ingen tegn til at kostnader og tiltak i barnevernet er blitt vridd i retning av mer forebygging og tiltak i hjemmet. Tvert om har antallet barn med barnevernstiltak utenfor familien økt dobbelt så mye som antall med hjelpetiltak innenfor.

Redde for å si fra

Riktignok sier de barnevernsansatte selv at de er blitt mer opptatt av forebygging. Flere har også sett at tiltak i familiene reduserer barnevernets utgifter. Men nesten ingen synes de har nok ressurser til å drive godt forebyggende arbeid.

At forebygging er samfunnsøkonomisk lønnsomt, er det ingen tvil om, fastslår Telemarksforsking. Men det er ingen rask gevinst å hente, ifølge forsker Lars Håkonsen.

– Det forebyggende arbeidet må styrkes i mange år før det gir utslag i færre omsorgsovertakelser. Å bevise at det er en slik sammenheng, blir heller ikke lett, sier han til Kommunal Rapport.

Altfor ofte blir barnevernet først koblet inn når foreldre og skole ikke lenger greier å hanskes med utagerende tenåringer på vei inn i rus og kriminalitet.

«Det kan (….) neppe framstå som noen seier for siktemålet om tidlig og forebyggende inngripen at den klart største økningen av meldinger, både absolutt og andelsmessig, kommer fra politi/lensmann», kommenterer Telemarksforsking.

For mens foreldre, skole og politi stadig oftere kontakter barnevernet, kommer det fortsatt svært få meldinger fra sosialtjeneste, psykiatri, helsestasjon, sykehus og leger. At ikke barnehagene melder fra oftere, er likevel det som forbauser forskerne mest.

Lederen for barnehagene i Malvik, Ann Kristin Aalberg, er ikke veldig overrasket.

– Vi er ikke alltid trygge nok i vår profesjonsutøvelse. Det er vanskelig å vite om det vi ser, hører hjemme i barnevernet. Dessuten har vi daglig kontakt med foreldrene og er opptatt av å få til et godt samarbeid. Vi er nok redde for at det blir for vanskelig hvis vi melder fra til barnevernet, sier hun.

Aalberg tror terskelen for å melde fra blir lavere med den såkalte Kvello-metoden. Malvik er én av 25 kommuner som har tatt den i bruk for å finne barn medhjelpebehov alt i barnehagene. Intensjonen er rett hjelp til rett tid.

Metodens opphavsmann er Øyvind Kvello, førsteamanuensis i utviklingspsykologi ved NTNU Trondheim og en av landets fremste kapasiteter på barnevern. Han synes ansatte i barnehager og hjelpeapparat generelt er lite flinke til å oppdage og forstå symptomer hos barn. Derfor er de også dårlige til å melde fra og henvise dem videre.

– Men det dreier seg ikke bare om mangel på kunnskap og mot. Tilliten til barnevernet er også litt frynsete hos samarbeidspartnerne, sier Kvello.

Finne alvorlige saker

Kvello-metoden går ut på at et tverrfaglig team reiser ut og observerer alle barnehagebarn, uten å kjenne navnene deres. I teamet bør det være én fra barnevern, én fra PPT, én helsesøster og én ergo-/fysioterapeut. Etter én dags observasjon drøfter de funnene med barnehagens ansatte, som foreslår tiltak i barnehagen eller hjelpeapparatet.

Tiltakene kan dreie seg om alt fra hørselstest og ekstra språkstimulering til foreldreveiledning om grensesetting. Er det mistanke om omsorgssvikt, blir dette meldt til barnevernet. Bortsett fra i slike tilfeller kan foreldrene takke ja eller nei til tiltakene.

– Sier foreldrene nei, forsøker vi et par ganger til. Men det går en grense mellom å være på tilbudssiden og å drive personforfølgelse, sier Kvello.

For en kommune med 15.000 innbyggere vil første runde med observasjon av alle barnehagebarn avdekke mellom fem og åtte saker som er så alvorlige at de utløser meldeplikt til barnevernet. I tillegg vil mange foreldre få tilbud om veiledning, ifølge Kvello.

– Mange av disse barna ville ellers ikke fått hjelp før i 8–12 års alder. Målet er å komme inn med tiltak før det blir en alvorlig barnevernssak.

Flere kommuner melder om positive erfaringer.

– Vi mener vi har avdekket behov som ellers ville kommet fram senere. Dessuten forplikter vi oss til å gi tilbud raskt. Vi skal ikke bare fange opp behov uten å gjøre noe, sier tiltakskoordinator Merete Aase i Sola.

I Sør-Varanger har kommunestyret vedtatt at det skal drives målrettet tidlig innsats i skole og barnehage, blant annet med bruk av Kvello-metoden.

– Vi ser at vi får et system på det tverrfaglige samarbeidet, noe som øker effektiviteten for alle. Terskelen for å melde fra til barnevernet er også blitt lavere, forteller spesialrådgiver for barnehager Eva Johanne Johnsen.

Når barnehagens ansatte har lært hva de skal se etter, vil de også varsle om sin bekymring gjennom året. Etter noen år kan det tverrfaglige teamet korte ned sine besøk og heller drøfte de tilfellene barnehagene selv tar opp.

Andre runde i Malvik

I Malvik skal observasjonsteamet i høst ut på sin andre barnehageturné. I fjor var de ute i tre kommunale barnehager. Nå skal alle åtte få besøk. Senere vil de private få tilbud om det samme.

– Foreldrene blir involvert helt fra starten. Vi gjør ingen ting uten at de er kjent med det som skjer, understreker Aalberg.

Så langt har ingen foreldre reagert negativt på at barnevernet og andre fagfolk observerer barna deres. Men de får ikke vite hvilken dag teamet kommer – ingen skal holde barna hjemme av den grunn.

Av de 216 barna som ble observert i Malvik i fjor høst, ble 59 tatt opp i drøftingsmøte med barnehagens ansatte. Språkvansker og dårlig motorikk vardet som oftest var tema. For 31 av de 59 barna var konklusjonen at tiltak var unødvendig eller at problemene kan avhjelpes med ekstra oppfølging i barnehagen. 16 barn ble henvist til PPT, åtte til helsesøster og fire til barnevernet. For ett av barna er det nå iverksatt hjelpetiltak i hjemmet.

– Vi fant mange barn med ulike vansker som nå har fått hjelp i god tid. De skal slippe å trøble hjemme og på skole i mange år først. Vi klarer jo heller ikke å hjelpe ungdom i like stor grad, sier Furan.

– Det har hendt at vi er blitt bedt om å utrede 10.-klassinger for lese- og skrivevansker. Slik skal det ikke være. Vi ønsker ikke å ta mot slike henvendelser lenger.

Fikk refs etter tilsyn

Et godt, forebyggende barnevern forutsetter samhandling mellom en rekke instanser, fastslår Telemarksforsking. Grensene mellom ulike fagfelt er flytende. Spesialpedagogiske tiltak til barn med atferdsvansker involverer ofte foreldrene, og kan i praksis være godt forebyggende barnevern. Problemet er at den ene instansen ikke alltid vet hva den andre gjør, påpeker forskerne.

90 av 114 kommuner som det ble ført tilsyn med i 2008, sikrer ikke samordnede tjenester til utsatte barn og unge. Det slo Statens helsetilsyn fast etter å ha undersøkt samarbeidet mellom kommunenes barnevern og helse- og sosialtjenestene.

Konklusjonen var at mange barn og unge ikke fanges opp i tide, fordi de ulike instansene ikke samarbeider eller unnlater å melde fra til barnevernet. Tilsynet viste også at mange tror taushetsplikten er et større hinder for samarbeid enn den faktisk er.

Fikk pålegg

Malvik var én av kommunene som fikk påpakning for manglende samordning. Selv om de har samarbeidet før også, har Kvello-metoden hjulpet dem å sette det i system, mener virksomhetslederne Furan og Aalberg.

De opplever at det tverrfaglige samarbeidet styrkes og at profesjonene lærer av hverandre. Taushetsplikten hindrer dem ikke, fastslår de.

Den eneste haken ved metoden, er at den er tidkrevende. Presset på de fem barnevernsansatte i Malvik har økt kraftig det siste året, med mange nye bekymringsmeldinger, rettssaker og flere kompliserte saker. De klarer ikke lenger å undersøke alle saker innen tre måneder, slik de er pålagt, og slik de har klart tidligere år.

Likevel sender Furan dem ut for å finne flere barn som trenger hjelp.

– Dette er et stort dilemma. Med samme antall årsverk og flere fristbrudd, må jeg kanskje trekke de ansatte ut av dette. Men vi må ha litt is i magen og våge å tenke langsiktig. Vi vil gjøre alt vi kan for å få dette til. Noe annet ville være et stort tilbakeskritt, sier hun.