Må KS strekke seg litt lenger?

I dag fortsetter sonderingene mellom KS og lærerorganisasjonene for å finne ut om det er grunnlag for nye forhandlinger. Dersom partene skulle bli enige om at det er grunnlag for å bli enige, vil selve forhandlingsfasen bli svært kort. I realiteten er det som kalles sonderinger selvsagt også forhandlinger.

Så lenge partene mener de har noe å diskutere, er det åpenbart håp om en snarlig løsning på konflikten og avslutning på streiken, som fra torsdag ble trappet opp til å omfatte 7.700 lærere.

Det framstår nå ganske klart hva som må til for at lærerne skal avblåse streiken. KS må gi seg på å øke lærernes tilstedeværelse. Det betyr konkret at antall timer bunden tid ikke økes fra dagens avtale.

Vi skrev i går at partene skal være enige om å henvende seg til regjeringen for å be dem bidra til en løsning. Da var det ikke avklart hva de ville be om. KS-leder Gunn Marit Helgesen nevnte etter hovedstyremøtet torsdag at etter- og videreutdanning og mindre tid på rapportering kunne være aktuelt. Å styrke PP-tjenesten, skolehelsetjenesten eller andre funksjoner vil også bidra til å frigjøre tid for lærerne.

Men et bidrag fra regjeringen vil bare være det lille ekstra som kan samle partene – og forhåpentlig de streikende lærerne – om en løsning. Det avgjørende er det partene selv klarer å bli enige om.

Jeg skrev for en uke siden at «lærerstreiken er blitt en symbolsk proteststreik mot alt lærerne er misfornøyd med», og at det gjør det vanskelig å finne en løsning. Slik er det fortsatt.

KS’ og Utdanningsforbundets forhandlere var enige om en avtale. 99 prosent av KS’ medlemmer støttet den, mens over 70 prosent gikk imot den i Utdanningsforbundets uravstemning. Dette har skapt en ubalanse som gjør forhandlingene svært vanskelige.

KS vil, logisk nok, beholde mest mulig av avtalen som så godt som alle kommunene støtter, og som motpartens forhandlere også anbefalte i siste runde. Utdanningsforbundet må på sin side ha mye mer enn det er rimelig at KS gir, for å være helt sikker på at de får flertall i en ny uravstemning. KS må strekke seg litt lenger enn den saklige uenigheten mellom partene tilsier – for å tilfredsstille de antatte forventningene til de streikende lærerne. Kort sagt: Utdanningsforbundet krever at streiken må gi resultater.

KS har et medansvar for å løse konflikten de er part i. Men det er Utdanningsforbundet som har satt i gang streiken, etter at ledelsen ikke lyktes med å få flertall blant medlemmene for en avtale den anbefalte. Det er vanskelig å se at ikke lærerorganisasjonene har et hovedansvar for å løse konflikten – og overbevise medlemmene om at løsningen er den best mulige.