Metoden bak Kommunebarometeret

Hva er Kommunebarometeret? Kommunebarometeret er en sammenligning av landets kommuner, basert på til sammen 108 nøkkeltall. Hensikten er å gi beslutningstakere – særlig folkevalgte i kommunestyret – en lettfattelig og tilgjengelig oversikt over hvordan kommunen driver. Tallene er hentet fra Statistisk sentralbyrås Kostra-database, foreløpige tall for 2011, Utdanningsdirektoratet, Folkehelseinstituttets kommunedatabase og Kommuneproposisjonen 2012. I all hovedsak er det 2011-tall som er bruk, men i noen tilfeller publiseres ikke data for 2011 før til høsten. I de tilfellene har vi brukt 2010-tall.

Hvorfor gjør vi dette? Det er veldig vanskelig for en lokalpolitiker å sette seg ned med ssb.no og selv danne seg et bilde av hvordan kommunen faktisk driver. Barometeret gir mulighet for å stille spørsmål, og ikke minst la de mindre gode lære av de beste.

Har dette noen verdi, når det er så forenklet? Ja. I stedet for å drukne politikerne i detaljer, prøver vi å vise det store bildet. Kommunebarometeret erstatter ikke grundige og kostbare utredninger om en enkelt sektor – men det bidrar til at kommunen kan se hvilken sektor som det kan være verdt å se nærmere på. Det er naturlig at en kommune har noen gode og noen dårlige resultater. Likevel ser vi at en del kommuner skiller seg klart ut. Vi ser også at flere kommuner klarer å kombinere stram pengebruk med omfattende tilbud til brukerne.

I små kommuner kan selvsagt spesielle forhold gi spesielle utslag. Det er viktig å se etter årsaken til at kommunen kommer godt eller dårlig ut. En dårlig karakter kan ha en god forklaring.

Hvilke kriterier er med? Til sammen har vi 108 kriterier. De blir listet nedenfor. Nederst i denne artikkelen kan du kommentere: Er det kriterier som burde vært med, og er det noen vi bør erstatte med andre og bedre kriterier? Målet vårt er å gjøre Kommunebarometeret så lettfattelig og godt som mulig – og vi tar imot all konstruktiv kritikk med takk!

Hvordan klarer Kommunal Rapport å rangere kommunene? Alle kommuner er rangert for hvert enkelt nøkkeltall, basert på kommunens egen rapportering. Åpenbare feil eller mistenkelige verdier er fjernet. De 5 prosent beste har fått karakteren 6. De 5 prosent dårligste får karakteren 1. Kommunene mellom ytterpunktene får karakter ut fra hvor nær de er de beste. Ligger man like bak disse, blir karakteren god. Er kommunen nær de dårligste, blir karakteren dårlig.

Hvordan skalaen er satt opp er definitivt gjenstand for skjønn. Uansett blir dette en rangering fra "bra" til "dårlig" innen hvert nøkkeltall. Sammenligning med andre, med egen kommune over tid og rangering på hvert enkelt nøkkeltall  kan kommunene få tilgang til ved å bestille egne rapporter. Forklaringen her er gitt slik at andre skal kunne gjenta våre regneøvelser, og se at de stemmer.

Nøkkeltallene har ulik vekt. Du kan ikke legge sammen karakterene for å se hvem som kommer best ut samlet. Nøkkeltallene har ulik vekt. For å gjenta vårt regnestykke må karakteren multipliseres med sektorens vekt og med nøkkeltallets vekt innen sektoren. Produktet av dette regnestykket kan legges sammen til en total for de 108 nøkkeltallene.

Poenget er like fullt å rette oppmerksomheten mot en gruppe kommuner som gjør det bra, ikke drive med millimeterregning på om den kommunen er marginalt bedre enn naboen. Det er derfor viktig å huske på at om man er nummer 1 eller 40 ikke spiller så stor rolle. Men det er stor forskjell på nummer 1 og nummer 400.

Hvorfor legger vi vekt på korrigert inntekt? Et spørsmål som opptar mange er hvorfor vi justerer tabellen for korrigert inntekt (hva kommunen har av disponible inntekter når den har gitt et standard tjenestetilbud). Årsaken er at vi ikke bare vil vise hvilke kommuner som har best nøkkeltall, men hvor gode de er i forhold til rammebetingelsene – for å si noe om kommunen yter maksimalt.

Kraftkommunene lider særlig av at vi korrigerer for disponible inntekter. I sluttabellen for Kommunebarometeret blir korrigert inntekt vektet slik:

1 + ( ( ( KI / 100) – 1) / 5).

Vi har satt en øvre grense på korrigert inntekt = 220. Uten en slik grense er vår vurdering at de fire rikeste kommunene, Bykle, Modalen, Eidfjord og Sirdal blir så hardt nedjustert at de havner urealistisk langt ned på sluttabellen.

En kommune med en korrigert inntekt på 110 prosent (1,1) vil da få totalscoren justert slik:

Totalscore (vektede nøkkeltall lagt sammen) / 1,02 = endelig resultat

Hvor mye korrigert inntekt skal telle, er en ren skjønnsmessig vurdering. Det er klart at kommuner med høyere inntekter, skal ha bedre resultater enn andre kommuner. Godt anvendt må ekstra ressurser gi effekt. Men hvor mye vi kan forvente, er usikkert. Av de 20 rikeste i landet, har 18 bedre nøkkeltall enn snittet, gitt vår vekting. Av de 20 fattigste, er 12 over snittet. Mye penger gir altså ikke ekstremt stor effekt. Det kan skyldes at rike kommuner er lite effektive, eller at effekten av mer penger er liten. Antakelig er det en kombinasjon.

Forutsetningen i vårt regnestykke er at 10 kroner ekstra i inntekt gir effekt i form av 2 prosent bedre verdi på nøkkeltallet. Såpass må vi kunne forvente?

Justeringen vi gjør, løfter de fattigste kommunene knapt 100 plasser. De rikeste kommunene faller over 300 plasser.

Hva med usikkerhet? Tallene kommer fra kommunene selv. Vi forutsetter at de er i stand til å rapportere riktig. Noen sektorer er likevel beheftet med en del usikkerhet. I den foreløpige versjonen gjelder det særlig sektoren saksbehandling. Svært mange kommuner mangler noen data i denne sektoren.

De 108 nøkkeltallene

Her følger en oversikt over de 108 nøkkeltallene, og deres vekt.