Reklame i 15 år uten politisk kontroll

Økonomi. Privat selskap fikk rettighetene til kollektivreklamen, uten at politikerne ga føringer i forkant. Nå etterlyser Rødt en bred debatt om reklame i bybildet.
Rødts Ingrid Baltzersen mener bystyret i Oslo for lengst burde ha debattert reklame i byrommet. Foto: Berit Roald, Scanpix

I september kom det fram at reklamen i kollektivtrafikken aldri har vært behandlet av politikerne i Oslo kommunes samferdselskomité. I et brev til komiteen kommer det fram at den ikke har vært alene om å mangle politisk kontroll.

Hoveddelen av kollektivreklamen i hovedstaden reguleres av en avtale mellom det kommunale selskapet Sporveis-Annonsene AS og det private reklameselskapet JCDecaux.

«Jeg er ikke kjent med at byrådet har gitt føringer til Sporveis-Annonsene eller andre kommunale kollektivselskap i forkant av at avtalen med JCDecaux ble inngått», skriver byråd Bård Folke Fredriksen (H).

Stusser over byrådets fravær

Det var partiet Rødt som stilte byråden spørsmål om hvilke politiske signaler eller føringer kommunens kollektivselskaper fikk, i forkant av at reklamesalget ble satt bort til private. Spørsmålsstiller Ingrid Baltzersen medgir at hun er overrasket over svaret.

– Svaret forteller jo at det ikke har vært noen politisk styring av reklamesalget i kollektivtrafikken. At ikke byrådet har sett nøyere på dette, synes jeg er underlig, særlig med tanke på hvilken inntektskilde reklamen har vært for Sporveis-Annonsene, sier Baltzersen, som til daglig jobber som trikkesjåfør i Sporveis-Annonsenes søsterselskap Oslotrikken AS.

Rødt etterlyser en bred politisk debatt om hvordan reklamen generelt bør prege bybildet.

– Bystyret skulle for lenge siden hatt en diskusjon om hvor mye man ønsker å eksponere byens befolkning for reklame. Som minimum burde bystyret fått en sak der man vedtok overordnede prinsipper for dette, sier Baltzersen.

– Må ha en overordnet debatt

Forsker Erling Dokk Holm, som har byutvikling som et av sine spesialfelter, støtter Rødts kritikk av at reklamen burde vært debattert av byens folkevalgte.

– Det burde vært en diskusjon om hvor vi skal ha reklame i byen, og hvordan den skal utformes. Det blir imidlertid helt umulig, så lenge Sporveis-Annonsene fullt ut ikke er offentlige, sier Dokk Holm, som har tilknytning til Institutt for urbanisme og landskap ved Arkitekthøyskolen i Oslo.

Byutviklingseksperten understreker at han mener reklame kan være et positivt bidrag til bybildet. Reklamefinansierte leskur og toaletter fra JCDecaux trekkes fram som et positivt eksempel.

– Men det finnes også eksempler som er helt ko-ko. Jeg har for eksempel sett reklameskilt som står på tvers midt i fortauet. Det også derfor man må ha en overordnet debatt om dette, sier Dokk Holm.

– Tilbakemeldingene fra samferdselskomiteen og byrådet tyder på at reklamen i kollektivtrafikken trolig ikke har vært gjenstand for debatt de siste 15 årene. Er det uheldig?

– Ja, det er i så tilfelle problematisk. Reklame og utformingen av den handler på mange måter om arkitektur og bydesign. Jeg kan ikke skjønne at reklame i byrommet ikke er blitt diskutert på linje med andre byutviklingsspørsmål.

Flere artikler om

Delta i debatten

Vi setter stor pris på at du deler ny kunnskap, dine egne erfaringer og diskuterer med oss og andre lesere. Du må bruke ditt fulle navn for å delta i debattene. Debatten vil bli moderert i tråd med de presseetiske regler. Modereringen skjer i etterkant av publiseringen.