Tviholder på millionavtale

Åpenhet. Oslo kommune og Hafslund Nett nekter å utlevere avtalen bak nedstigningstårnene i hovedstaden til Fylkesmannen. – Veldig merkelig, mener aksjonsleder.
Kontrakten om nedstigningstårnene i Oslo hemmeligholdes, tross sterke krav om offentliggjøring. Foto: Scanpix

I november beskrev kommunal-rapport.no hvordan reklameselskapet JCDecaux tjener millionbeløp på 48 nedstigningstårn som kunne vært fjernet fra nyttår.

Avtalen som siden 2001 har sikret reklameselskapet millioninntekter på salg av reklameplass i Oslos gater, er hemmeligstemplet. Kommunal Rapport har siden november klaget gjentatte ganger på hemmeligholdet, men Fylkesmannen i Oslo og Akershus har likevel hittil ikke fått behandlet saken.

Årsaken er at både Oslo kommune og Hafslund Nett AS ignorerer gjentatte oppfordringer om å sende en kopi av den omstridte kontrakten til Fylkesmannen:

  • Hafslund Nett AS har siden november fått fire brev av Fylkesmannen i Oslo og Akershus. «Det legges til grunn at Hafslund ikke vil etterfølge Fylkesmannens anmodninger», skriver Fylkesmannen i et brev til Kommunal Rapport.
  • Oslo kommune har også fått flere brev fra Fylkesmannen. Etter klage fra Kommunal Rapport har kommunen også opplyst til Sivilombudsmannen at kontrakten skulle utleveres i midten av januar. Det har ikke skjedd.

Fylkesmannen uten sanksjonsmuligheter

I henhold til offentlighetsloven plikter både Hafslund og kommunen å sende dokumentet til Fylkesmannen. Når det likevel ikke skjer, står Fylkesmannen i dag uten virkemidler.

– Generelt sett er det uheldig at et underordnet organ ikke respekterer offentlighetslovens bestemmelser, sier Fylkesmannens saksbehandler Ann Kristin Våkråk.

Etter å ha sendt Hafslund fire brev til Hafslund om saken, gir hun nå opp å få kontrakten.

– Inneholder ikke offentlighetsloven noen muligheter til å tvinge det underordnede organet til å sende dokumentet?

– Justisdepartementet har uttalt at et underordnet organ plikter å sende over dokumenter på Fylkesmannens anmodning, men noe mer enn det har vi ikke. Vi har ikke tvangsgrunnlag overfor Hafslund eller Oslo kommune og kan således ikke tvinge dem til å gi ut dette dokumentet.

Reagerer på hemmelighold

– Det burde være unødvendig å involvere Fylkesmannen i det hele tatt, mener Håkon Wium Lie, som står bak nettstedet stans.no og gjennom flere år har jobbet for å fjerne reklametårnene.

– Avtalen burde vært offentliggjort for lenge siden. Det er merkelig at verken kommunen eller Hafslund retter seg etter Fylkesmannens pålegg, sier han.

Også bystyrerepresentant Ivar Johansen (SV) reagerer. Han varsler at han vil kreve å få avtalen fremlagt i Oslo bystyre.

– Saken om nedstigningstårnene har hatt betydelig offentlig interesse og vært gjenstand for stor debatt. Denne avtalen er derfor av interesse både for byens innbyggere og politikere, sier Johansen.

SV-politikeren mener at avtalen burde vært offentliggjort. Han påpeker at avtalen er avsluttet og ser derfor heller ikke hva som er poenget med hemmeligholdet.

Plikt til å vurdere meroffentlighet

Kontrakten om nedstigningstårnene befinner seg både hos Oslo kommune og Hafslund Nett. Men ettersom Hafslund først ble omfattet av offentlighetsloven i 2009, oppstår en underfundig situasjon:

Kontrakten er omfattet av offentlighetsloven hos Oslo kommune, men ikke hos Hafslund.

For selskaper som ble innlemmet i den nye loven i 2009, gjelder innsynsretten bare for dokument som er «kommet inn til eller opprettet av rettssubjektet etter at loven tok til å gjelde». Dette går fram av lovens § 33, andre ledd.

Som kommunal-rapport.no tidligere har skrevet, mener Fylkesmannen likevel at Hafslund plikter å vurdere meroffentlighet for dokumentet. Det er denne meroffentlighetsvurderingen Fylkesmannen ønsker å ettergå, når Hafslund blir bedt om å sende over dokumentet.

Men Hafslund er uenig i lovtolkningen.

Uenig med Fylkesmannen

I et brev til Kommunal Rapport kommer det fram at Hafslund mener at Fylkesmannen ikke har rett til å kreve dokumentet utlevert.

«Den aktuelle avtale er av 2001. Likevel hevder Fylkesmannen at offentligloven gjelder for den aktuelle avtale av 2001. Dette er å gi offentligloven tilbakevirkende kraft. Dette er som kjent ulovlig i Norge og er endog stadfestet i Grunnloven. Vi har derfor to ganger bedt Fylkesmannen forklare hvordan de kan anvende loven med tilbakevirkende kraft. Det har Fylkesmannen aldri besvart», skriver advokat Stephan L. Jervell i brevet.

Hafslund viser videre til at avtalen inneholder en klausul om konfidensialitet, som selskapet ikke ønsker å bryte.

Byråd for kultur og næring Hallstein Bjercke i Oslo kommune har hittil ikke besvart våre henvendelser.

Vil du lese mer om saken? Last ned brev fra Sivilombudsmannen og Fylkesmannen nederst i artikkelen.

Dette er saken

  • Reklameselskapet JCDecaux signerte avtalen om de omstridte reklametårnene i 2001.
     
  • Avtalen ble inngått med Viken Energinett, i dag kjent som Hafslund Nett AS.
     
  • Først senere ble byens befolkning klare over avtalens konsekvenser, da 4,5 meter høye tårn spratt opp på fortauene.
     
  • Bystyret vedtok senere at tårnene skulle vekk og betalte 40 mill. for å kjøpe eiendomsrettene til tårnene og gatebelysningen i Oslo
Flere artikler om

Delta i debatten

Vi setter stor pris på at du deler ny kunnskap, dine egne erfaringer og diskuterer med oss og andre lesere. Du må bruke ditt fulle navn for å delta i debattene. Debatten vil bli moderert i tråd med de presseetiske regler. Modereringen skjer i etterkant av publiseringen.