Tydelige rådmenn

Kommunal-Rapport.no har de siste dagene skrevet en rekke saker om hvordan rådmennene i Kommune-Norge ser på spørsmål knyttet til kommunesammenslåing, oppgavefordeling og struktur i forvaltningen.

Noen rådmenn har sagt fra til oss at de ikke ville svare på spørsmålene, fordi de oppfattet dem som for politiske og ikke noe administrasjonssjefen burde svare på. Men heldigvis har såpass mange respondert at feilmarginen i undersøkelsen er lav.

Dermed kan vi også slå helt klart fast at rådmennene er blant de største forkjemperne for en helt ny forvaltningsstruktur:

• Langt færre kommuner
• Nedlagt fylkeskommune – kanskje erstattet av regioner
• Langt flere oppgaver overført til kommunene
• Drastiske kutt i det statlige byråkratiet, og strømlinjeforming av de statlige regionene

Det er synspunktet om antall kommuner som får mest oppmerksomhet, men det er de to siste punktene som kanskje er vel så viktige.

Professor Harald Baldersheim ved Universitetet i Oslo har et poeng når han kritiserer de som er svært opptatt av antall kommuner. I de 100 minste kommunene bor det relativt sett nesten ingen (2,5 prosent av befolkningen), og de utgjør en forsvinnende liten del av kommuneøkonomien. Større oppgaver kan settes bort til store nabokommuner; det man taper av lokaldemokrati er viktigere enn hva man vinner i lukking og salg av rådhusbygg.

De kommunale tjenestene må i hovedsak tilbys der folk bor. Det er bare hvis kommunesammenslåing er et ledd i å få folk til å flytte fra utkantene og inn til sentrum (noe ingen rikspolitiker med lyst på gjenvalg vil tørre å si høyt), at det bør bli betydelig færre sykehjem, skoler og barnehager.

Gitt at Sp faller ut av regjering etter valget, blir det en kommunereform. Det er ikke usannsynlig at det blir nedsatt et offentlig utvalg som skal utrede alternativene. Der bør rådmennene få plass – helst to; en fra en stor og en fra en liten kommune. De vil både kunne gi klare råd og stille med erfaring om de praktiske utfordringene, som stortingspolitikere, forskere og ordførere mangler. Rådmannsundersøkelsen viser at rådmennene ikke er redde for å ha tydelige meninger, også i politisk betente saker. På en måte skulle det bare mangle: Rådmannens jobb er å gi klare og uhildete råd. Det står ikke noe i kommuneloven om at rådmannen skal slippe å gjøre den jobben så snart det blir politisk ubehagelig. Heldigvis.