(Arkivfoto: Tone Holmquist)
(Arkivfoto: Tone Holmquist)
Denne artikkelen er over ett år gammel. Den kan inneholde utdatert informasjon.

Valgforsker: Høy deltakelse betyr ikke sunt demokrati

– Lokaldemokratiet er ikke elendig om valgdeltakelsen skulle være lav, påpeker valgforsker Tor Bjørklund. Han tviler på om kommunalministeren får gode svar når hun nå skal finne ut hvorfor en del satt hjemme.

Professor Tor Bjørklund ved Institutt for statsvitenskap på Universitetet i Oslo har i mange år studert blant annet valgdeltakelse.

– Jeg biter merker i at kommunalministeren skal undersøke hvorfor folk sitter hjemme. Jeg tror ikke det kommer så mye ut av det. Men som en som driver med valgforskning, er jeg jo glad for at det kommer mer penger, sier han til Kommunal Rapport.

Bjørklund peker på at debatten om hvorvidt valgdeltakelsen er høy nok, er fundert på en tanke om at høy deltakelse betyr et sunt demokrati. Men det er ingenting som tyder på at lokaldemokratiet er sunnere i kommuner med høy enn lav valgdeltakelse, konkluderer han.

Valgdeltakelsen i de nordiske landene varierer, og det er ingen entydig trend, viser tall Kommunal Rapport har hentet inn.

Usunn strid = høy deltakelse

– Man har bekymret seg for fallende valgdeltakelse de siste tiårene. Men høy valgdeltakelse kan like gjerne være tegn på usunn strid i kommunen. Tar man kommuner med lav deltakelse og måler disse mot en del andre kriterier, som sosiale levekår, får man ikke noe entydig bilde av at disse kommunene har et elendig lokaldemokrati.

Bjørklund viser til Solund kommune som eksempel. Kommunen fikk pris for den kraftige økningen i valgdeltakelse fra 1995 til 1999. Årsaken var en bitter strid i kommunen mellom administrasjon og politikere.

– Er det et problem at drøyt en av tre sitter hjemme?

– Det behøver ikke være det. Man kan mistenke noen partier for å gjøre strategiske overveielser, når de går inn for felles valgdag. Partier som gjør det bedre ved stortingsvalg kan si at deres parti er tjent med felles valgdag, for eksempel Frp. Ap gjør det også bedre i stortingsvalg, og tidligere partisekretær Martin Kolberg har mange ganger vært inne på at man bør ha felles valgdag.

– Vil felles valgdag gi bedre politisk debatt om lokale saker?

– Det kan jo ikke gjøre det. En gjennomgående klage er at valgkamper er preget av rikspolitikere. Spør du velgerne hvilken sak som preger valgkampen i deres kommune, sier det store flertall i småkommunene at det er lokale saker. Det er bare i de store kommunene at mange nevner rikspolitiske saker. Men i Dagsrevyen er det vanskelig å ta for seg de lokale sakene.

Tilfredse hjemmesittere?

En rekke valgforskere har gjennom tidene pekt på at det å sitte hjemme ikke er en protest i seg selv. Det er like gjerne et uttrykk for at folk er fornøyde med tingenes tilstand, eller ikke ser forskjell på partienes praktiske politikk.

– Lokaldemokratiundersøkelsen viser at den store majoritet sier det er et godt lokaldemokrati i deres kommune. Det er en liten antydning til at de som er hjemmesittere er noe mindre fornøyd, men også blant disse gir det store flertall uttrykk for at lokaldemokratiet fungerer bra, sier Bjørklund.