Ei stort flertall av fylkesmennene har en rikspolitisk karriere å se tilbake på, som Lars Sponheim, som ble utnevnt i 2010. Foto: Gorm Kallestad, NTB scanpix
Ei stort flertall av fylkesmennene har en rikspolitisk karriere å se tilbake på, som Lars Sponheim, som ble utnevnt i 2010. Foto: Gorm Kallestad, NTB scanpix
Denne artikkelen er over ett år gammel. Den kan inneholde utdatert informasjon.

Velbrukte politikere i ny tjeneste

Ekspolitikerne er i overveldende flertall blant landets fylkesmenn. En viktig årsak er at politisk erfaring blir ansett som en ressurs i embetsgjerningen.

Dette skriver Yngve Flo, historiker ved Uni Research Rokkansenteret, i en kronikk på debatt.kommunal-rapport.no i dag.

Flo har skrevet fylkesmennenes historie i boka «Statens mann, fylkets mann. Norsk amtmanns- og fylkesmannshistorie 1814–2014», som ble lansert på Eidsvoll før sommeren.

Praksisen med å utnevne politikere til fylkesmenn har røtter tilbake til 1814. På 1800-tallet var det ikke uvanlig at amtmenn, som fylkesmennene het til 1919, satt på Stortinget parallelt med embetsgjerningen.

Når ekspolitikere i dag så ofte blir foretrukket som fylkesmenn, er det ut fra en annen logikk, skriver Flo: At deres erfaring blir oppfattet som viktig – en konkurransefordel i kampen om embetet.

I den offentlige debatten er man mest opptatt av hva ekspolitikere ikke kan gjøre – for eksempel begynne med lobbyvirksomhet – og det synes å være stor motvilje mot at de stiller seg til tjeneste for storsamfunnet, påpeker han.

Det er relevant å diskutere om politikerinnslaget i fylkesmannsembetet bør dempes, mener Flo, men spør samtidig: Er offentlig sektor generelt flink nok til å nyttiggjøre seg etterbruksverdien av mennesker med erfaring fra politikken?

Les kronikken her.