Foto: Pia Prestmo, Høyre
Foto: Pia Prestmo, Høyre
Denne artikkelen er over ett år gammel. Den kan inneholde utdatert informasjon.

Vil ha stryking og selskapsskatt

Mulighet til å stryke kandidater og det å gjeninnføre selskapsskatten vil gjøre kommunepolitikken mer interessant for velgerne, mener Michael Tetzschner (H).

– Velgerne vet ofte ikke hvem som har ansvar for hva. Det hadde vært bedre med at kommunen hadde ansvar for hele fagsektorer og staten for hele sektorer. Da hadde det blitt lettere å holde orden

Mange hjemmesittere er ubehagelig for politikerne, men man bør heller interessere seg for årsakene til hjemmesitting, enn å prøve å tvinge folk til å stemme, mener Tetzschner, som sitter i kommunalkomiteen på Stortinget.

Forslaget fra Integreringsutvalget om å utrede stemmeplikt for å øke valgdeltakelsen, får ingen støtte. Tetzschner, som også er leder i Oslo Høyre, mener til og med det er helt unødvendig å utrede spørsmålet.

Lav oppslutning = lavt konfliktnivå

Tetzschner synes heller ikke det er ensidig negativt med lav deltakelse.

– Vi vet at mange som ikke stemmer er fornøyde. Lav oppslutning kan også være et uttrykk for at konfliktnivået i samfunnet er lavt. Isolert sett er jo det bra. En årsak kan være at velgerne oppfatter partienes løsninger som ganske like.

 – Hvis velgerne sitter hjemme fordi de er misfornøyde og ikke tror det nytter å stemme, utfordrer dette over tid demokratiets legitimitet. Men den legitimitet kan en ikke tvinge seg til, sier han.

Tetzschner mener forslaget om stemmeplikt har et eliteperspektiv på valgdeltakelse. Det er primært politikerne som synes lav deltakelse er et problem. Det er ikke vanlige folk som krever å bli tvunget ut av sofaen.

Integreringsmeldingen foreslår stemmeplikt blant annet fordi mange innvandrergrupper bruker stemmeretten i liten grad.

Tetzschner mener vi må godta at det tar tid for nykommere å orientere seg i samfunnet, og at det er naturlig at det tar litt tid før de deltar.

Selskapsskatt og stryk

Tetzschner synes det beste man kan gjøre for å øke interessen for lokalpolitikk, er å få en klarere arbeidsfordeling mellom forvaltningsnivåene.

– Velgerne vet ofte ikke hvem som har ansvar for hva. Det hadde vært bedre med at kommunen hadde ansvar for hele fagsektorer og staten for hele sektorer. Da hadde det blitt lettere å holde orden, mener Tetzschner. Han ser også at uryddigheten gjør at stat og kommunene kan skyve skyld og ansvar mellom seg.

At kommunene får mer kontroll på sine inntekter ved å disponere selskapsskatten, vil også bidra til å gjøre kommunepolitikken mer interessant, mener Tetzschner som har vært byrådsleder i Oslo i to perioder.

– Det er også viktig å styrke personvalget. Derfor bør muligheten til å stryke kandidater komme tilbake, mener han.