På bredbånd skal Kommune-Norge tuftes

Moderne IKT-løsninger åpner for ny arbeidsorganisering i offentlig sektor, tillater en radikalt bedret tilgjengelighet (jfr. prosjektet Døgnåpen forvaltning) og bidrar til bedret effektivitet i samarbeidet mellom offentlige etater og mellom forvaltningsnivåer. Satsingen på utbygging av bredbåndsnett har derfor fått stor politisk oppmerksomhet, både her i landet og i våre naboland.

I april la en interdepartemental embetsmannsgruppe fram en rapport med forslag til en nasjonal satsing på bredbånd. Tittelen på rapporten var «Bredbånd til hele landet», og samferdselsminister Terje Moe Gustavsen lovet å sette bredbånd høyt på den politiske dagsorden i Norge.

I disse dager legger regjeringen fram sin Handlingsplan for bredbånd, med en lang rekke tiltak. Det er imidlertid de private aktører som skal bygge den nye bredbåndsinfrastrukturen. Myndighetene skal gi rammebetingelser som bidrar til konkurranse og riktig prissetting, og ellers gripe inn der hvor markedet ikke synes å fungere.

Etterspørselsstimulerende tiltak står sentralt i denne sammenheng. Nærings- og handelsdepartementets etablering av det treårige HØYKOM-programmet er et slikt tiltak.

I mange sammenhenger kan en få inntrykk av at bredbånd er en ny oppfinnelse som starter sin utbredelse nå - men det er ikke tilfelle. Bredbånd er en samlebetegnelse for flere teknikker for kommunikasjon med høy overføringskapasitet. Betegnelsen dekker signaler for TV-overføring og andre signaler med høye hastigheter, fra én-to Mbit/s (millioner bit per sekund) og oppover. Store deler av befolkningen, ca. 800.000 husstander, er allerede i dag tilknyttet bredbånd, i den forstand at de er tilkoblet et TV-kabelnett. Det finnes ca.. 7.500 slike nett i Norge, mange av dem eid av lokale boligbyggelag.

Norge har også allerede et godt riksdekkende høyhastighetsnett mellom byer og tettsteder. Dette er etablert over de siste tiårene av Telenor, kabel-TV-selskapene, e-verkene og Jernbaneverket. Mye av kampen i dag står imidlertid om «de siste meterne ut til abonnenten». Telenor har tradisjonelt hatt monopol på denne tilknytningen, og dekker i praksis alle husstander, men selv om Telenor i dag tilbyr ISDN med 64 eller 128 Kbit/s, er ikke dette å betrakte som bredbånd eller høyhastighet.

Selv om det er nå er åpnet for at andre aktører kan leie abonnentlinjene, vil dette nok i mange tilfelle by på problemer. Aktørene i dette markedet er flinke til å hindre egne kunder i å benytte andre aktørers tilbud. Det oppstår derfor gjerne svært «vertikale» løsninger, hvor den aksessleverandør du velger gjerne også blir din leverandør av stamnetttrafikk og innholdstjenester. Flere av konkurrentene til Telenor satser sterkt på alternative løsninger, og her har det skjedd mye de siste årene.

Kabelselskapene tilbyr stor båndbredde, men kun enveis trafikk og en overføring til alle abonnenter samtidig. For husstander med kabel-TV er det nå utviklet tekniske løsninger som gjør det mulig å benytte dette til andre former for bredbåndskommunikasjon enn de tradisjonelle TV-programmene.

I områder med god kvalitet på den opprinnelige coax-delen av nettet, kan det være mulig å levere opp til 30 Mbit/s ut til brukeren, kombinert med en smalere kapasitet tilbake.

Det er imidlertid optisk fiber som er den beste bredbåndsinfrastrukturen. Store deler av bedriftsmarkedet og større offentlige etater har eller vil investere i fiberbasert høyhastighets kommunikasjon mot sine samarbeidspartnere og eller mot aktuelle leverandører av ISP- eller ASP-tjenester.

Kampen om å kunne tilby ny funksjonalitet ut til sluttbrukere gir seg utslag i store nyinvesteringer fra leverandørenes side. Vi leser om at Telenor planlegger å satse 5 milliarder. UPC satser 3 milliarder. Enitel og Bredbåndsfabrikken satser hver 2 milliarder, og BaneTele vil investere 1 milliard. Med andre ord en investering på til sammen 13 milliarder kroner de nærmeste årene.

Det er imidlertid først og fremst de store byene som får nyte godt avinvesteringene. Mange steder i Distrikts-Norge vil det helt enkelt ikke være befolkningsunderlag eller tilstrekkelig næringsliv for å forsvare større infrastrukturinvesteringer ut fra rene økonomiske vurderinger. I de tilfellene vil man være avhengig av at det mobiliseres lokale krefter og initiativer.

Produkter for bredbånds punkt-til-punkt eller punkt-til-mange-punkt radioforbindelser gjør det i dag mulig å utfordre de etablerte leverandørene. Fauske videregående skole har utnyttet dette. Skolen har 600 elevplasser og 140 ansatte. Den er geografisk fordelt på tre avdelinger med avstander fra 1-2,4 km. Med støtte fra HØYKOM har skolen selv knyttet sammen de tre avdelingene til ett nettverk med felles Internett-forbindelse.

Skolen valgte en kombinasjon av radionett, kabel-TV og fiberoptikk, og implementerte løsningen selv i samarbeid med det lokale kabel-TVselskapet. Det er etablert en fastlinje på 10 Mbit/s via kabel-TV, og et radiobasert trådløst lokalnett på 11 Mbit/s.

Prosjektet har bidratt til at skolens IKT-ansvarlige og den lokale leverandører har utviklet førstehånds erfaring med hvordan denne teknologien fungerer og de feil som kan oppstå. Fauske videregående skole har fra høsten 2001 startet undervisning i IKT-driftsfag.

Skolen har fått en like hensiktsmessig, men billigere løsning enn den man ville ha oppnådd ved leide faste linjer. Dyre driftskostnader er blitt erstattet med en engangsinvestering i trådløst utstyr.

Også på kommunalt nivå er det etter hvert flere eksempler på at man har tatt i bruk radionett. Holmestrand kommune gjennomførte i 1999 et HØYKOM-prosjekt, hvor man knyttet opp alle kommunens enheter i et moderne, radiobasert spredenett. I alt ble det plassert ut 23 antenner og mottakerutstyr. Spredenettet dekker rådhuset, alle skoler, biblioteket, brannstasjon og sykehjem. Alle har fått en rask og billig kobling til Internett.

Både Holmestrand og Fauske rapporterer om uforutsette utfordringer underveis. Begge har imidlertid lykkes med å løse de tekniske problemene. Dette kan tyde på at teknologien begynner å modnes, og at også andre vil kunne lykkes.

Holmestrand har nå et nett som knytter sammen alle kommunens enheter - framover er utfordringen å etablere nye rutiner for utnyttelse av nettet og å realisere forvaltningsmessige målsettinger.

Kjerneteknologien for bredbåndskommunikasjon er som sagt optiske fiberkabler. Det utgjør hovedkomponenten i de nye stamnettene som nå brer seg ut over landet. For de fleste formål ville den klart beste tekniske løsningen være å ha fiber helt hjem («fiber to the home»). Dette krever imidlertid store investeringer. Et viktig steg på veien er etablering av lokale fibernett som kan tilby aksess for lokale bedrifter og andre større brukere. Dette har vært siktemålet for to av prosjektene i HØYKOM.

HØYKOM har støttet et forprosjekt i Bø kommune, hvor en kartla tjenestebehov og bruksområder for kart og bruk av geografiske informasjonssystemer (GIS). Siden er det bygget et fiberbasert stamnett ut i sentrum av kommunen. Dette skal kombineres med radioaksessnett i de områder av kommunen som ikke dekkes av fibernettet.

Allerede i forbindelse med forprosjektet ble det etablert en tilknytning til det nasjonale transportnettet til BaneTele og Uninett. FoU-miljøene i Bø og en del databedrifter ble koblet til det nye nettet i vinter. Nå bygges det fiberbaserte aksessnettet videre ut til de andre aktørene i HØYKOM-prosjektet, til andre offentlige virksomheter og til flere private bedrifter.

Gloppen er en landbrukskommune på Vestlandet med under 7.000 innbyggere. I 1996 trakk en lokal bedrift, Datainstituttet AS, sin første fiberoptisk kabel til kunder for fjerndrift av PC-nettverk. Etter hvert ønsket flere å knytte seg til. I 1999 fikk kommunen støtteav HØYKOM, og i dag har Gloppen mer enn 6 km med fiberoptisk kabel og mer enn 20 virksomheter er tilkoblet. Nettet har forgreninger til kommunens administrasjon, sykehjem, og skoler i tillegg til private virksomheter.

Både i Bø og i Gloppen ble det etablert lokale selskap for utbygging og drift av det lokale fibernettet. I Bø har man etablert Samnett AS. Dette selskapet står for utbygging og drift av aksessnettet i Bø, og forbindelse til andre deler av Telemark, blant annet til Sauherad. Bredbåndsnett har gjort det mulig for de to kommunene i Midt-Telemark å inngå et samarbeid om felles kartserver. Selskapet leier inn arbeidskraft for nettplanlegging, graving og fiberlegging.

I Gloppen ble Firda Nett AS etablert i 1998, i tilknytning til fiberkablingen av Sandane. Firda Nett står i dag for utbygging og drift av nett også utenfor Gloppen kommune. I begge tilfeller har nettutbyggingen gitt lokal kompetanseutvikling og næringsutvikling ut over kommunens grenser.

Bø og Gloppen kan også vise til ringvirkninger knyttet til utnyttelsen av det lokale nettet. Expertkjeden har lagt en ny driftssentral og støttefunksjoner for kjedens netthandel til Bø. Bredbåndsforbindelse var sentral i den sammenheng. Et annet foretak i Bø har inngått en fireårs kontrakt med Creditreform i Oslo om leveranse av systemutviklingstjenester. Bedriften har vokst fra to til seks ansatte på ett år.

Med base i Gloppen kommune er Eurofoto.no i ferd med å etablere seg som ledende aktør når det gjelder leveranse av bilder basert på innsending av digitale negativer. - Høyhastighetsnettet gjør at vi kan betjene hele landet like godt herfra som om vi lå i Oslo, sier gründer og daglig leder i et intervju med Kapital DATA. Negativene kommer til oss via nettet. Postbilen henter sendingene hos oss om ettermiddagen og de fleste vil da ha bildene i egen postkasse neste dag.

Det har vist seg at de steder der høyhastighetsnett er blitt bygget ut, har det hatt positive ringvirkninger. HØYKOM er et viktig virkemiddel i den anledning og gir gode effekter i de tilfeller hvor prosjektene har vært forankret i engasjerte lokale offentlige instanser. Potensialet ved utnyttelse av bredbånd er stort, særlig i tilknytning til «distribuert» tjenesteyting som helse og omsorg, men også innenfor skole/undervisning og utdanning.

Bruk av video, TV og telefoni over Internett åpner for nye former for samarbeid. Det åpner i sin tur for nye former for tjenesteyting som kan være lokalt rettet eller rettet utad mot region eller landet som hele.

HØYKOM har så langt gitt støtte til et 40-tall store og små prosjekter over hele landet, med til sammen ca. 30 millioner kroner. Som regel dekker tilskuddet fra HØYKOM en mindre del av prosjektets kostnader, men det har vist seg at tilskuddet ofte har en avgjørende betydning for at prosjektet skal starte.

Betydningen av slike sentrale ordninger for å stimulere til deltagelse også fra andre offentlige og private aktører i lokalmiljøet, skal ikke underslås. Dette understrekes også av at HØYKOM i framlegget til statsbudsjett for 2001 er foreslått styrket med 20 millioner. Det er også å håpe at denne ordningen vil bli videreført i en eller annen form, når HØYKOM som program formelt avsluttes ved utgangen av år 2001. For det er fortsatt et stykke fram før Utkant-Norge er fundamentert på en robust bredbåndsinfrastruktur.

HØYKOM er et treårig program (1999-2001) som gir støtte til høyhastighetskommunikasjons-prosjekter som:

Utvikler nye eller forbedrer eksisterende tjenester som det offentlige yter til privatpersoner og næringsliv med sikte på en mer brukerorientert forvaltning

Øker og effektiviserer samarbeidet mellom ulike offentlige virksomheter

Stimulerer til læring og kompetanseutvikling i de områder hvor prosjektene settes i gang

HØYKOM finansieres med en egen bevilgning fra Nærings- og handelsdepartementet og administreres av Norges forskningsråd. HØYKOM skal påvirke utbygging gjennom etterspørsel etter tjenester og produkter.

Skrevet av: Kjell Hansteen