Flere hus gikk tapt i flommen i Odda i fjor. Nå vurderer flere vestlandsordførere å gå imot gamle vernevedtak for å utbygge vassdrag og forebygge flom. Arkivfoto: Marit Hommedal / NTB scanpix
Flere hus gikk tapt i flommen i Odda i fjor. Nå vurderer flere vestlandsordførere å gå imot gamle vernevedtak for å utbygge vassdrag og forebygge flom. Arkivfoto: Marit Hommedal / NTB scanpixMarit Hommedal / NTB scanpix
Denne artikkelen er over ett år gammel. Den kan inneholde utdatert informasjon.

Vil bygge ut vernede vassdrag for å hindre flom

Ordføreren i Aurland er en av flere ordførere som vil bygge ut vernede vassdrag for å beskytte utsatte vestlandsbygder mot flom. Han er forberedt på protester.

Noralv Distad (H) tror ikke det vil gå upåaktet hen blant turister og byfolk dersom naturkreftene skal temmes på steder som det dramatiske Seltuftgjelet langs Rallarvegen, skriver Bergens Tidende.

– Selvfølgelig er forslag om å endre tidligere vernevedtak kontroversielt. Men det er vi som bor i distriktene som må leve med konsekvensene av flom, sier Distad.

Og det er nettopp flomforebygging som er målet dersom Flåmvassdraget bygges ut, nesten 30 år etter at det ble vernet i 1986. Den gangen het det at «vassdraget har meget høy verneverdi i naturfaglig og kulturfaglig sammenheng.»

– Nå er situasjonen en annen. Klimaet er blitt villere og våtere. Flere skadeflommer vil komme. Vi må se på tidligere vernevedtak og få til flomdemping som fungerer, mener Distad, som har funnet fram en gammel konsesjonssøknad fra E-CO Energi, som eier Aurland kraftverk.

Også i Voss og Odda ser ordførerne på om ikke flomvern må gå foran vassdragsvern. I Odda forsvant fem hus og rundt 100 personer måtte evakueres da elven Opo gikk over sine bredder i fjor høst.

(©NTB)