Riksrevisjonen: For dårlig luft i norske byer
I mange kommuner holder ikke luftkvaliteten mål, og både kommunale og sentrale myndigheter gjør for lite for å etterleve kravene. Det er alvorlig, mener Riksrevisjonen.
Luftforurensing
* Et voksent menneske puster inn om lag 10.000 liter luft hvert døgn.
* De viktigste kildene til luftforurensing er veitrafikk, boligoppvarming og industri.
* Svevestøv og nitrogendioksid (NO2) er de viktigste kildene til luftforurensing.
* Også svoveldioksid, karbonmonoksid, benzen og ozon kan tidvis skape miljøproblemer enkelte steder.
* I flere norske byer er nivåene av NO2 høyere enn tillatt grenseverdi.
* Langvarig eksponering for NO2 kan føre til astma, bronkitt, nedsatt lungefunksjon og økt dødelighet.
* En rekke befolkningsundersøkelser fra hele verden viser sammenheng mellom nivåer av svevestøv i uteluft og sykelighet og dødelighet i befolkningen.
* Forurensingen er verst i Norge om vinteren på grunn av vedfyring, bruk av piggdekk og høyere eksosutslipp fra kalde biler.
(Kilde: luftkvalitet.info) (©NTB)
I en ny rapport om luftkvalitet fastslår Riksrevisjonen at i flere norske byer er nivåene av svevestøv og nitrogendioksid langt over det tillatte.
11 av 14 kommuner som overvåker svevestøvnivåene, er langt unna å nå det nasjonale målet, mens byene Oslo, Bergen, Trondheim, Stavanger og Drammen gjentatte ganger har overskredet grenseverdien for nitrogendioksid.
Dårlig for helsa
Det er alvorlig, slår Riksrevisjonen fast.
– Disse fem store kommunene har nær 1,4 millioner innbyggere. Mange kan dermed få forringet helse på grunn av langvarig eksponering av for høye nivåer av både svevestøv og nitrogendioksid, påpeker riksrevisor Per-Kristian Foss.
Det er særlig utsatte grupper som barn, astmatikere og personer med hjerte- og karlidelser som rammes av luftforurensing.
Norge har siden 1999 hatt nasjonale mål for å få ned mengden svevestøv og nitrogendioksid i lufta. Så sent som for en uke siden foreslo Miljødirektoratet å skjerpe tillatte grenseverdier ytterligere fra 1. januar neste år.
– Dagens grenser er ikke strenge nok til å beskytte befolkningen mot helseskader, uttalte direktør Ellen Hambro i Miljødirektoratet.
Uklare lover
Riksrevisjonen påpeker at lovgivningen ofte er uklar, og at mål om luftkvalitet kan komme i konflikt med andre samfunnshensyn, som trafikksikkerhet og framkommelighet.
I tillegg er oppgaver og ansvar fordelt på ulike forvaltningsnivåer både sentralt og lokalt.
– Det kan gi en pulverisering av ansvar og manglende evne til å beslutte og iverksette tiltak, påpeker Foss.
Riksrevisjonen anbefaler derfor at målstrukturen forenkles.
Veivesenet bremsekloss
I mange kommuner er kravet om å utrede tiltak ikke blitt fulgt opp, påpeker Riksrevisjonen.
– Det er alvorlig, sier Foss.
Samtidig finnes det eksempler på at kommunene har unnlatt å ta i bruk virkemidler som de har hjemmel til å bruke når luftforurensingen når faretruende nivåer. I andre tilfeller har kommunene gitt pålegg om tiltak, som statlige etater har nektet å følge.
For eksempel ga Trondheim kommune Statens vegvesen pålegg om å vaske veiene oftere, noe veivesenet avviste.
I Oslo lot et midlertidig forbud mot tungtransport og dieselbiler seg ikke gjennomføre på grunn av motstand fra veivesenet.
– Riksrevisjonen mener at når kommunen er tildelt ansvaret som forurensingsmyndighet, bør statlige anleggseiere akseptere kommunens pålegg om tiltak, heter det i rapporten.
(©NTB)