Statsminister Erna Solberg (H) er ikke enig med integreringsminister Sylvi Listhaug (Frp) om at lærere skal varsle myndighetene om flyktninger som kan være på reise i hjemlandet. Arkivfoto: Terje Pedersen / NTB scanpix
Statsminister Erna Solberg (H) er ikke enig med integreringsminister Sylvi Listhaug (Frp) om at lærere skal varsle myndighetene om flyktninger som kan være på reise i hjemlandet. Arkivfoto: Terje Pedersen / NTB scanpix
Denne artikkelen er over ett år gammel. Den kan inneholde utdatert informasjon.

Solberg: Lærere har taushetsplikt

Statsminister Erna Solberg (H) sammenlikner reiser til hjemlandet for flyktninger med tyvfiske og svart arbeid, men påpeker at lærerne har taushetsplikt om det de får vite i klasserommet.

Det har oppstått debatt etter at integreringsminister Sylvi Listhaug (Frp) har oppfordret til at folk varsler myndighetene, hvis de kjenner til flyktninger som er på ferie i hjemlandet.

Solberg mener det undergraver asylinstituttet hvis du har fått innvilget beskyttelse i Norge, og likevel kan reise tilbake på ferie. Hun sammenligner Listhaugs oppfordring om å melde fra med å rapportere tyvfiske og svart arbeid til myndighetene.

– Så er det jo noe annet om lærere skal gjøre det, fordi de har taushetsplikt i klasserommet, sier Solberg til NTB.

Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) sa fredag at det bare er når det foreligger mistanke om kriminelle handlinger som kan sette barn i fare, at han ønsker at lærere skal rapportere til myndighetene om det som blir sagt i klasserommet.

– I alle andre sammenhenger har lærere taushetsplikt. Alle barn skal kunne være trygge på at det de sier til læreren sin ikke blir sagt videre, sier han.

Det finnes unntak

– På prinsipielt grunnlag mener jeg at dersom man har konkrete opplysninger om at folk som har kommet til Norge som flyktning har reist til hjemlandet eller planlegger å reise hjem, bør myndighetene få opplysninger om det, sier Solberg og legger til:

– Men det finnes noen ekstremtilfeller, der man for eksempel kan reise hjem på grunn av dødsfall i familien og delta i en begravelse, men det forutsetter at du gir beskjed til myndighetene, sier hun.

UDI har for tiden 78 saker gående mot folk de mener har misbrukt asylinstituttet gjennom å hevde at de trenger beskyttelse i Norge, for så å dra på reise til hjemlandet etter å ha fått innvilget opphold, får NRK opplyst i Justisdepartementet. Totalt er det om lag 150.000 innbyggere i Norge med flyktningstatus, ifølge tall fra Statistisk sentralbyrå. 

Ikke enig med Jensen

Frp-leder Siv Jensens forslag om å nekte flyktninger Nav-ytelser dersom de ikke har lært norsk innen fem år, får ikke den samme støtten fra statsministeren.

– Jeg er ikke enig i det. Velferdsytelser i Norge skal ikke være avhengige av hvor flink du er, disse er universelle, sier Solberg, og legger til:

– Skal vi gjøre endringer i velferdsordninger, må det i så fall være å ta bort ting som hindrer folk i å komme i arbeid.

Nyankomne får ikke lenger kontantstøtte

I juni debatterte Stortinget å endre særordninger for flyktninger i folketrygden. Bare forslaget om fem års botid før flyktninger kan få kontantstøtte fikk flertall, og Solberg mener det er en viktig endring.

– Hovedprioriteringen når du kommer til Norge skal være å delta i integreringstiltak og komme deg inn i det norske samfunnet, og da mener vi det er unaturlig at du kan få kontantstøtte på et så tidlig tidspunkt, sier statsministeren.

– Utover det mener ikke vi at de bør fratas noen velferdstjenester, på grunnlag av at de ikke snakker godt nok norsk, sier Solberg.