Den nye instruksen innebærer en betydelig omlegging av praksisen på utlendingsfeltet, sier innvandrings- og integreringsminister Sylvi Listhaug (Frp). Foto: Henrik Montgomery / TT / NTB scanpix
Den nye instruksen innebærer en betydelig omlegging av praksisen på utlendingsfeltet, sier innvandrings- og integreringsminister Sylvi Listhaug (Frp). Foto: Henrik Montgomery / TT / NTB scanpixHenrik Montgomery / TT / NTB scanpix
Denne artikkelen er over ett år gammel. Den kan inneholde utdatert informasjon.

Listhaug varsler betydelig strengere asylpraksis

Justis- og beredskapsdepartementet har sendt instruks til utlendingsmyndighetene om at flyktningstatus og oppholdstillatelse skal kalles tilbake dersom flyktningen ikke lenger har behov for beskyttelse.

– Instruksen er en viktig innstramning i asylpraksisen. De som ikke lenger har behov for beskyttelse, må returnere til hjemlandet sitt og hjelpe til å bygge det opp igjen når det er trygt, sier innvandrings- og integreringsminister Sylvi Listhaug (Frp).

Instruksen følger opp avtalen mellom Ap, Høyre, Frp, KrF, Sp og Venstre av 19. november 2015 om tiltak for å møte flyktningkrisen.

Antall oppholdsår før permanent opphold, eller fortsatt midlertidig opphold gis, skal økes fra tre til fem år.

Betydelig omlegging

Flyktningkonvensjonen åpner for slikt tilbakekall når behovet for internasjonal beskyttelse har falt bort.

– Verken Norge eller andre europeiske land har benyttet seg av denne muligheten i særlig grad hittil. Instruksen innebærer en betydelig omlegging av praksisen på utlendingsfeltet, sier Listhaug.

– Asylinstituttet skal gi midlertidig beskyttelse. Da må vi endre dagens system som er innrettet mot at alle skal få permanent opphold, understreker innvandringsministeren.

UDI må fatte vedtak

Listhaug understreker at den nye innskjerpede praksisen er i tråd med konvensjonene Norge har sluttet seg til.

– Verken FNs flyktningkonvensjon eller Norges øvrige, internasjonale forpliktelser gir utlendinger krav på internasjonal beskyttelse hvis behovet er falt bort og utlendingen kan returnere til sitt hjemland og leve trygt der, uten fare for forfølgelse eller andre alvorlige overgrep.

Departementet understreker at Utlendingsdirektoratet skal fatte vedtak om tilbakekalling av oppholdstillatelse dersom vilkårene er oppfylt. Det skal ikke foretas en vurdering av om tilbakekall av oppholdstillatelsen er et forholdsmessig tiltak overfor utlendingen.

Det går imidlertid fram av instruksen at endringen i hjemlandet «må være vesentlig og av en viss varighet».

– Dette grepet bidrar til et mer bærekraftig system; det blir færre utgifter når en del drar hjem. Det skaper også rom for å ta imot flyktninger som virkelig trenger beskyttelse senere, sier innvandringsministeren.

Den nye instruksen settes i verk umiddelbart.

(©NTB)