Færre asylsøkere får bli i Norge

Om man bare regner med realitetsbehandlede søknader har andelen innvilgelser falt fra 75 prosent i fjor til 65 prosent i år.

Til sammen er 5.207 asylsøknader behandlet i år, 1.616 har fått avslag.

I tillegg er rundt 1.450 asylsaker trukket eller henlagt, noe som ofte skjer når asylsøkerne forlater Norge uten å vente på avslag. Omkring 1.150 av de 5.207 er avvist på grunn av såkalt trygt tredjeland, eller fordi de er blitt registrert i et annet europeisk land før de søkte asyl i Norge.

Lang kø

Likevel er køen av ubehandlede søknader lang. På landets asylmottak venter i dag 17.935 personer på at søknaden deres skal gjennomgås. 1.600 av disse venter på at ankesakene deres kommer opp i Utlendingsnemnda (UNE). Det viser tall UDI la fram onsdag.

For å få unna køen av ubehandlede saker skal UDI nå foreta asylintervjuer ute på mottakene, i første omgang på mottakene på Lysaker og i Kirkenes.

– Ved å sende saksbehandlere ut til der asylsøkerne er kan vi øke kapasitetene på hvor mange vi kan intervjue fra uke til uke, sier Tor-Magne Hovland, assisterende direktør i asylavdelingen i UDI til TV 2.

SV vil ha flere saksbehandlere

UDI ansatte i fjor høst 170 nye saksbehandlere for å ta unna køen etter at over 31.000 søkte asyl i Norge i fjor. Men det er ikke nok, mener SVs Karin Andersen som etterlyser mer penger i revidert nasjonalbudsjett for å få ned ventetiden.

– Ventetiden har økt voldsomt, det er skadelig både for dem som får bli og de som skal dra. Integreringen forsinkes, det koster mye penger og gjør saksbehandling vanskelig, sier stortingsrepresentanten fra Hedmark.

– Er du traumatisert, kan du fortrenge vanskelige opplevelser og ha problemer med å huske. Har du ikke beskyttelsesbehov, gir ventetiden god tid til å finne opp historier det er vanskelig å finne ut av, sier hun.

Revidert nasjonalbudsjett legges fram onsdag i neste uke.

Ni av ti fra fire land

De som har fått søknadene sine behandlet så langt i år kommer fra 81 land, men 91 prosent av innvilgelsene gjelder personer fra bare fire land: Syria, Eritrea, Sudan og Afghanistan.

De aller fleste afghanerne som får opphold i Norge i dag er enslige mindreårige gutter. Voksne afghanere får stort sett avslag. Det samme gjelder voksne irakere, som tidligere år har utgjort en stor andel av asylsøkerne. Innvilgelsesprosenten for afghanere er 21 prosent i årets fire første måneder.

For irakere er andelen bare 3 prosent. Heller ikke somaliere kan regne med å få asyl i Norge, slik de ofte gjorde før. I år er innvilgelsesandelen for denne gruppen falt til 19 prosent, mot 36 prosent i fjor. I fjor kom det også relativt mange egyptere til Norge, men av de 206 sakene UDI har hatt på sitt bord i år har ikke en eneste fått opphold.

Mange enslige mindreårige

Enslige mindreårige utgjør vel 14 prosent av dem som har fått beskyttelse i Norge i år. Praktisk talt hele denne gruppen kommer fra tre land, Afghanistan, Syria og Eritrea. Afghanerne er klart flest blant disse med en andel på 68 prosent.

I tillegg har 18 mindreårige fått såkalt EMA-begrenset opphold fram til de er 18 år.

Så langt i år er det kommet bare 121 enslige mindreårige til Norge. Til samme tid i fjor hadde det kommet 293.

(©NTB)