Kommunenes asylregning i det blå

Å få fastsatt tallgrunnlaget var en vesentlig del av forliket om integreringspolitikken før jul, ifølge Sps innvandringspolitiske talskvinne Heidi Greni.

– Departementet skulle ta kontakt med KS for å ha en dialog om de reelle kostnadene for kommuner som bosetter flyktninger og som har fått flyktningmottak, sier hun til NTB.

Greni mener regjeringen drøyer med å følge opp forliket.

– Det bekrefter påstanden om at det jobbes iherdig med innstrammingsforslagene, men at vi har en integreringsminister som er veldig lite interessert i integrering, sier Greni.

Norge tok i fjor imot over 30.000 asylsøkere, som nå skal bosettes og integreres.

– Helt håpløst

Innvandrings- og integreringsminister Sylvi Listhaugs (Frp) stortingsmelding om integrering kommer 11. mai, samme dag som revidert nasjonalbudsjett for 2016 og kommuneproposisjonen.

Men uten alle tallene på bordet, vil det bli vanskelig å få kommunenes utgifter inn i revidert budsjett, frykter Greni.

– Det ser ut til at de ikke har startet diskusjoner og utredninger av de faktiske utgiftene ved å være en mottakskommune. Det er helt håpløst, sier hun.

I forliket står det at regjeringen og KS sammen skulle lage en oversikt over kommunenes økte kostnader knyttet til helse, skole, barnehage og barnevern og legge den fram for Stortinget i vår.

Oversikten skulle også «omfatte en vurdering av integreringstilskuddet og vertskommunetilskuddet».

November

Greni har i Stortinget spurt Listhaug om meldingen vil inneholde en felles forståelse mellom regjeringen og KS om «kostnader knyttet til vertskommunene for mottak og bosetting».

Listhaug svarer at resultatene fra Teknisk beregningsutvalg (TBU), som kartlegger kommunenes utgifter til bosetting og integrering av flyktninger, blir lagt fram i meldingen.

Men når det gjelder kommunenes utgifter til drift av asylmottak, vil TBUs tall først være klare i november, ifølge Listhaug.

Når det gjelder refusjonsordningen for kommunale barnevernstiltak til enslige mindreårige asylsøkere henviser hun til Barne- og likestillingsdepartementet.

Hvor mye?

Hvor stor del av utgiftene sine kommunene skal få dekket, har lenge vært omdiskutert. Regjeringen avviser å kompensere kommunene fullt ut for integreringsutgiftene.

Men KS krever at staten blant annet må ta en større del av regningen ved bosetting av enslige mindreårige. KrF vil at staten skal dekke 95 prosent av kostnadene ved å bosette og integrere disse.

– Dette må ikke bli et økonomisk svarteperspill, sa fungerende KrF-leder Dagrun Eriksen nylig.

– Vi har fått en veldig uverdig situasjon, både med enslige mindreårige og funksjonshemmede. De stiller bakerst i køen for å bli plassert ut.

Har lansert forslag

I meldingen foreslås det at alle asylsøkere skal få kurs i norsk kultur og samfunnskunnskap. Det vil også komme et krav om at flyktninger og asylsøkere må bo i Norge i fem år før de kan motta kontantstøtte.

I januar varslet Listhaug et individtilpasset introduksjonsprogram for nyankomne.

Forslag om lønnstilskudd og fritak fra arbeidsgiveravgift har vært lansert som jobbtiltak, men disse har en stor kostnad for staten. 1. mai fortalte Listhaug at regjeringen vil gjøre arbeidspraksis til en del av introduksjonsprogrammet for nye innvandrere.

Redusert lønn for flyktninger er upopulært i fagbevegelsen, som frykter en ny underklasse i arbeidslivet.

(©NTB)