Skepsis til elitemottak for asylsøkere
Regjeringen møter motstand og skepsis til forslaget om elitemottak for asylsøkere. Men utfallet når komiteen skal avgi innstilling torsdag, var fortsatt åpent onsdag kveld.
I skyggen av arbeidet med asylinnstrammingene jobber kommunalkomiteen på Stortinget også med integreringstiltak.
Innstrammingene ble avgitt mandag med delt innstilling og åpent utfall når saken kommer til Stortinget fredag.
Men heller ikke arbeidet med integreringsforslagene har gått på skinner, og dagen før komiteen avgir innstilling er det etter det NTB forstår ennå ikke avklart hvor flertallet lander.
Vil satse på alle
Det gjelder blant annet et omstridt forslag om et elitespor med et eget mottak for 500 utvalgte, godt motiverte asylsøkere.
Ap og Senterpartiet er tydelig mot forslaget, mens KrF og Venstre gir uttrykk for skepsis.
– Vi vil gå mot forslag om elitemottak, fordi vi mener man må satse mye mer på integrering for alle. Vi vil heller bruke de 5 millioner kronene til økt språkopplæring og andre tiltak til andre, selv om det kreves betydelig mye mer enn det, sier første nestleder i kommunalkomiteen Helga Pedersen (Ap) til NTB.
– Integreringsmottak klinger dårlig i mine ører. Integrering foregår i et lokalsamfunn og i en kommune, ikke på et mottak, sier Senterpartiets Heidi Greni.
Alle raskere
Da innvandrings- og integreringsminister Sylvi Listhaug (Frp) la fram integreringsmeldingen, reagerte KrFs Geir Toskedal slik på hvordan forslaget om hurtigspor var utformet:
– Vi kan ikke bare integrere de som er gode nok, de fleste sitter jo i vanlige mottak.
Venstres Andre Skjelstad understreker at innstillingen først skal avgis torsdag:
– Vår hovedmålsetting er å få alle asylsøkere raskere ut av mottakene og raskere ut i kommunene, sier Skjelstad til NTB.
De svakes utfordring
Senterpartiet frykter at det store flertallet av asylsøkere vil tape på en ordning med et hurtigspor, slik det nå er utformet:
– Det er en fare for at de mest ressurssterke kommer tre måneder raskere ut i jobb, mens de som står lengst fra arbeidsmarkedet nå vil komme tre år senere ut i jobb. Effekten ved at de ressurssterke løfter de andre opp, kan gå tapt, påpeker hun.
Ap trekker fram at kvinner har en ekstra utfordring:
– Vi ser at innvandrerkvinner har en vesentlig lavere yrkesdeltakelse enn resten av befolkningen, og at etter avsluttet introduksjonsprogram så går bare rundt 50 prosent av kvinnene ut i jobb eller utdanning mot 70 prosent av mennene, sier hun.
Ap vil blant annet fjerne kontantstøtten, som partiet mener er et målrettet tiltak for å holde kvinner borte fra arbeidsmarkedet.
(©NTB)