Opposisjonen vil bedre integrering med barnehageplass og nikab-forbud

Asylsøkere fra land med høy innvilgelsesgrad bør også få rett til å jobbe når identiteten deres er klarlagt, mener et utvalg sammensatt av politikere fra fem opposisjonspartier.

Regjeringen har til nå avvist økt bruk av midlertidige arbeidstillatelser fordi den mener et slikt grep vil friste flere til å søke asyl i Norge.

– Vi har ikke fått noen indikasjoner i vårt arbeid på at dette forslaget vil ha såkalt «pull-effekt», sier Arbeiderpartiets Jette Christensen til NTB.

Sammen med ledende skikkelser i SV, Sp, KrF og Venstre anbefaler Christensen at det stilles samme ID-krav til midlertidige arbeidstillatelser som det i dag gjøres for å få opphold etter søknad om asyl.

– Godt rammet inn

Spørsmålet om asylsøkere skal få jobbe før det er avklart at de får bli i Norge, er omstridt – også innad i Arbeiderpartiet. Men Christensen har god tro på å få partiet med seg på forslaget.

– Nå skal vi inn i en programprosess, og jeg gleder meg til å diskutere dette videre, sier stortingsrepresentanten, som sitter i Aps sentralstyre.

Tankesmia Agenda tok initiativet til utvalget i fjor høst. Foruten sentrale partipolitikere har utvalget bestått av flere forskere. SVs Bård Vegar Solhjell har ledet arbeidet.

– Forslaget vårt er bedre rammet inn enn det som tidligere har vært diskutert i Stortinget. Vi foreslår midlertidige arbeidstillatelser for grupper med høy innvilgelse, som syrere og eritreere. Det gjør konflikten med innvandringsregulerende hensyn mindre, fordi dette er grupper som uansett ville ha fått opphold, sier Solhjell.

Hijab og nikab

Lovfestet rett til barnehageplass for barn i mottak, gradering av uføretrygd, økt bruk av lønnstilskudd, raskere saksbehandlingstid for asylsøknader, ny modell for bosetting av flyktninger og forebygging av sekundærflytting til Oslo-regionen er andre sentrale forslag fra utvalget som leverte sin sluttrapport onsdag.

Utvalget sier dessuten nei til kjønnsdelt svømmeundervisning. Det vil også innføre nikab-forbud på skolen, nasjonale restriksjoner mot bruk av hijab blant skolebarn og sanksjoner mot ekstreme trossamfunn, som kutt i den offentlige pengestøtten.

Utvalget advarer samtidig mot egne elitemottak, såkalte integreringsmottak, til tross for at samarbeidspartiene Venstre og KrF sikret regjeringen flertall for nettopp dette da Stortinget like før sommeren vedtok omfattende endringer i norsk integreringspolitikk.

Kan bli vedtatt

Det er bare halvannen måned siden partiene på Stortinget vedtok en rekke endringer i integreringspolitikken gjennom behandlingen av integreringsforliket og regjeringens integreringsmelding.

– Vi må komme lenger enn det Stortinget gjorde. Det er mye fornuftig i det som ble vedtatt før sommeren. Lite av det vi legger fram og foreslår, bryter med dette. Det er snarere snakk om viktige tillegg, sier Solhjell.

Han har stor tro på at det utvalget selv beskriver som «ti bud for en bedre integreringspolitikk» i stor grad vil bli del av norsk politikk på området etter valget neste år.

– Vi har ikke jobbet i et vakuum. Partiledelsen har kjent til arbeidet, og samlet utgjør våre partier et flertall. Alt vil neppe bli vedtatt, men mye av det kan bli Norges framtidige integreringspolitikk, sier han.

Øvrige politikere i utvalget har vært Anne Beathe Kristiansen Tvinnereim (Sp), Dagrun Eriksen (KrF) og Sveinung Rotevatn (Venstre).

Saken er oppdatert og utvidet etter første gangs publisering.